Altaværing og stortingsrepresentant Bengt-Rune Strifeldt i Vandrehallen på Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

I forkant av offentliggjøringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport uttalte stortingsrepresentanten at han hadde store forventninger til den, og var klar på at kvenene har altfor lite å rutte med.

 

Frank Halvorsen / Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Intervjuet er gjort før kommisjonen la fram sin rapport.

–  Jeg har store forveninger om at man i større grad vil se at den kvenske kulturen er en viktig del av den nordnorske kulturen, og som har gjennomgått en fornorskning som kanskje har vært verre enn for samene. Så jeg forventer at vi skal få løftet det kvenske perspektivet også når rapporten legges fram.

Det sier stortingsrepresentant Bengt-Rune Strifeldt (Frp) på spørsmål om han har noen forventninger til rapporten på vegne av kvenene.

Prinsipielt imot

Når vi utfordrer Strifeldt på om et Kventing kan være aktuelt for kvenene, á la Sametinget for samene, er han imidlertid mer usikker.

– Jeg tror ikke et eget Kventing er veien å gå. Vi har et fylkesting som skal ivareta det som er viktig i Finnmark, og jeg er jo prinsipielt også imot et Sameting, sier Frp-politikeren fra Alta, og legger til:

– Men så lenge vi har et Sameting og ikke får avviklet det, så burde man kanskje ha utvidet mandatområdet deres også til å omhandle det kvenske. At man har et organ som ivaretar begge deler.

– Vi har tidligere forelsått å legge ned Sametinget og heller ha en avdeling i et departement. Jeg tror man i større grad kunne omfordelt penger, på en bedre måte, og ivaretatt andre minoriteter på en bedre måte hvis man hadde gått den veien. Man kunne fått løftet både det kvenske og det samiske på en bedre måte.

Trengs midler til oppfølging

Stifteldt utfordres videre på hvorvidt han tror kvenene vil komme ut av denne rapporten med bedre økonomi.

– Hva kommisjonen lander på er vanskelig å si, men med tanke på at man skal ivareta språket og kulturen, så er dagens 15 millioner kroner veldig lite. Om man sammenligner med Sametinget, som har vel 550 millioner i året, så er det jo småpenger i forhold, sier han.

Han mener at det først og fremst må sørges for midler til å følge opp kommisjonsarbeidet og jobbe godt med den rapporten.

– Kvenene må ha midler nok til å kunne ivareta sin sak og sine interesser, sier Strifeldt.


Bengt-Rune Strifeldt i Stortingssalen. Her ble det i 2018 bestemt at det skulle nedsettes en kommisjon som skulle granske fornorskning og urett overfor kvener, samer og skogfinner. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

På spørsmål om han frykter at kommisjonen konsentrerer seg veldig mye om det samiske, og at de andre minoritetene faller litt utenfor, svarer han slik:

– Ja, jeg frykter det samiske blir mest framtredende i rapporten. Det har man jo sett på andre områder, etter at vi ratifiserte ILO 169 og pekte på én minoritet som urfolk, så har man positivt løftet det samiske veldig og da indirekte også diskrimminert negativt de andre minoritetene.

Språkløft

– Tror du man kan få løftet det kvenske språket opp til nivå III i det europeiske språkcharteret?

– Jeg håper det. Jeg tror det er en lang kamp for å nå fram dit, men håper og tror at vi i framtiden skal kunne få det til.

Stifteldt mener i den sammenheng at språket trenger et løft.

– Men skal man satse på noe, så holder det ikke med 15 millioner. Det behøves et betydelig løft, sier Frp-politikeren.

Skal følge med

Strifeldt refererer til at kommisjonslederen har uttalt at historien må omskrives, og er spent på hva han legger i det.

– Frykten min er at man ikke klarer å ivareta det kvenske på en god nok måte. Vi er en blanding her i nord, av samer, kvener og nordmenn, og vi kan ikke se framover om vi ikke tar historien med oss.

Han mener faren for at det blir fagre ord og en skufferapport er til stede.

– Fokuset må holdes oppe og det må jobbes konstuktivt med å få brukt argumentene som kommisjonen lander på.

På spørsmål om han kommer til å være vaktbikkje for hvorvidt rapporten havner i ei skuff eller ikke, lover Strifeldt at han kommer til å følge med.

– I tillegg vil jeg lese den og forsøke å bruke de argumentene som kommisjonen kommer med i det videre arbeidet som jeg skal gjøre på Stortinget. Det er jo med tanke på at jeg skal løfte alle folkegruppene i nord. Det er min jobb som stortingsrepresentant fra Finnmark, avslutter altaværingen.

Deler av intervjuet ble først sendt i Ruijan Radios episode 153. Her byr vi på intervjuet i sin helhet: