NKF-leder Hilja Huru er glad for at regjeringen vil satse på kvensk forskning. KUVA HEIDI NILIMA MONSEN
.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyser ut 18 millioner til forskning på antisemittisme, jødisk liv og kvensk språk.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
– Vi er veldig glad for at det endelig kommer, det har vi bedt om i mange år og det er vel mer enn ti å siden sist det fantes øremerkede midler til kvensk forskning, sier Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan kveeniliitto.
Kvensk språk og kultur
Utlysningen, som skjer i tråd med handlingsplan mot antisemittisme som ble lagt frem 2. oktober 2016, omfatter også et forskningsprosjekt om kvensk språk og/eller kvensk/norskfinsk kultur.
– Jeg er glad for at vi kan bidra med midler til forskning når vi nå også starter arbeidet med en målrettet plan for den videre innsatsen for kvensk språk, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Kvensk språk er i dag i en sårbar stilling. Det er få som behersker språket og bruker det daglig. Departementet mener det derfor vil være verdifullt å få fram kunnskap om blant annet muntlige tradisjoner, litteratur og språkets rolle som formidler og bærer av kvensk kultur og identitet.
– Forskning om kvensk/norskfinsk kultur og identitet kan gi økt kunnskap om kveners/norskfinners situasjon i dag. Det vil blant annet være interessant å få fram hvordan endrede oppvekstbetingelser knyttet til familie, barnehage, skole, venner og nye medier påvirker språk og identitet hos kvenske/norskfinske barn og unge, står det i utlysningsteksten på Forskningsrådets nettsider.
Viktige forskningsormråder
Huru mener det er viktige forskningsområder som er definert i utlysningen rundt muntlige tradisjoner, litteratur, og språket som tradisjonsbærer og identitetsmarkør.
– Vi håper på mange gode kvenske forskningsprosjekter som vil vinne frem i konkurransen. Ut fra Jan Tore Sanners pressemelding kommer dette nå ettersom man ser at det er særlig viktig å få mer kunnskap om kvenske forhold for regjeringens målrettede plan for kvensk språk og gode tiltak for kvensk språk fremover, sier hun.
Trenger mer kvensk forskning
Huru mener immidlertid at det er det mange områder som det også trengs forskning på, som ser ut til å falle utenfor denne utlysningen. Deriblant kvensk historie, fornorskningen av kvenene i forhold til en sannhetskommisjon og kulturminner.
– Vi forventer at det kommer midler også til slike prosjeketer etterhvert. Gjennom føringene i denne utlysningen ser vi at regjeringen vil prioritere prosjekter som gir kompetansebygging innen temaene, og jeg håper det betyr en langvarig satsing på kvensk forskning, sier Huru.
I tillegg ønsker NKFs nestleder Trygg Jakola å trekke frem følgende emner som kan være meget aktuelle i forskningsøyemed: språkreir og språkbad som verktøy for å revitalisere kvensk språk som følgeforskning til prosjektet i Porsanger, kvensk i media og kvensk kultur som identitetsskaper.
