Kvenlandsforbundet avholdt sitt landsmøte i Skibotn første helga i mai. Foto: Kvenlandsforbundet.
Kvenlandsforbundet ber om at den norske historien med det kvensk/finske perspektivet blir utforsket og oppdatert.
Heidi Nilima Monsen
Heidi@ruijan-kaiku.no
Kvenlandsforbundet krever at myndighetene mobiliserer historikere med nødvendig språkkompetanse, akademisk frihet og ytringsplattformer til å oppdatere den kvenske/finske delen av Norges historie.
– Den kvensk/finske delen av norgeshistorien har blitt trenert, tilsidesatt og forsøkt usynliggjort, noe ingen i framtiden vil være tjent med, skriver Kvenlandsforbundet i en uttalelse fra sitt landsmøte.
– I uminnelige tider har skandinaviske og finskugriske folk vandret og virket i Norge. De første nedtegnelsene om hvordan Norge blei til viser det. Etter 1814 ble historiefortellingen en viktig del av den norske nasjonalbyggingen. Frem til i dag er det bemerkelsesverdige akademiske hull i denne historie-fortellingen, mener Kvenlansforbundet.
– Svært få norske historikere, om noen, har gjenfortalt den norske historien med tilgang til finske eller russiske kilder. Både mangel på kompetanse på språk og tilgang til arkiv, finsk som russisk, gjør at disse kildene ikke har vært brukt, sier Kvenlandsforbundet som påpeker at finner/kvener har bebodd og drevet næringsvirksomhet, jordbruk, handel, jakt, fangst og fiske i havet så langt tilbake som vi kan rekonstruere historien.
– Den kvenske/finske befolkning er en del av Norges opprinnelige befolkning og må kategoriseres som urfolk, mener Kvenlandsforbundet.
