Terje Raattamaa leder foreningen Svenske kvener–Lantalaiset og er nestleder i den landsdekkende organisasjonen Svenske tornedalingers riksforbund–Tornionlaaksolaiset. (Kuva: Arne Hauge)
De har informert Europarådet om den svenske statens diskriminerende behandling av tornedalinger, kvener og lantalaiset, da særlig knyttet til reinmarksspørsmålet, som de mener berører minoriteten «i aller høyeste grad.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Svenske tornedalingers riksforbund–Tornionlaaksolaiset (STR–T) og foreningen Svenske kvener–Lantalaiset har i fellesskap sendt et skriv til Europarådet om det de mener er en diskriminerende behandling av minoriteten de representerer, nemlig den meänkielitalande befolkningen tornedalinger, kvener og lantalaiset. Det skriver STR-T i ei pressemelding.
Utestengelsen av nevnte minoritet i reinmarksspørsmålet strider, ifølge de to organisasjonene, mot artikler i rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter, og er assimilerende overfor minoriteten, mener de.
Til grunn for det hele ligger den såkalte «Girjasdommen», som ga Girjas sameby rett til jakt og fiske rundt deres samebys fjelltrakter. Dette forventes å påvirke også andre samebyers rettigheter i Sverige.
Holdes utenfor
Ifølge pressemeldingen har de i fellesskap arbeidet for rettmessig inkludering i saksspørsmålet, uten hittil å ha fått noen gehør på forespørselen.
– Regjeringen har ikke tatt på alvor det riksforbundet og foreningen har framført under utredningens tid. Utestengelsen, forminskningen og diskriminieringen av den nasjonale minoriteten fortsetter med polarisering og med styrkede motsetninger mellom folkegrupper som resultat. Det sier Terje Raattamaa, som er nestleder i STR-T og leder i foreningen Svenske kvener–Lantalaiset.
Det innsendte skrivet skal også være sendt til statsministeren, kulturministeren, næringsdepartementet, de politiske medlemmene i Reinmarkskomiteen og sekretariatsleder for komiteen.
Eva Kvist. (Kuva: Pia Lakkapää)
– Det handler om at man fratar oss forutsetninger for å opprettholde og utvikle vår kultur og våre tradisjoner. Man holder oss utenfor en sak som berører vår folkegruppe i aller høyeste grad, og som gjelder våre lovfestede rettigheter, sier Eva Kvist, som holder trådene i STR-T sin arbeidsgruppe i Reinmarksspørsmålet og er virksomhetsleder i organisasjonen.
Partene mener utredningen utgår fra et smalt historiebilde, med store brister, og mener det er veldig alvorlig at en hel folkegruppe settes i en historisk skygge, heter det i pressemeldingen.
«Girjasdommen»
I et radiointervju med Sveriges Radio 21. november (fra cirka 19:25 minutter ut i sendingen, journ. anm.) sier Raattamaa at man håper er at Europarådet kan gi den svenske staten beskjed om at man bør og skal følge rammekonvensjonen som er signert for å beskytte minoritetene, slik at minoriteten kan jobbe med sine kulturspørsmål, språk og så videre.
– Vi er også en minoritet som finnes i dette området, og vårt levesett gjennom alle tider har også med reindrift å gjøre, i tillegg til jakt og fiske, land og vann, og eiendomsrett. Derfor er det viktig at vår stemme blir hørt, og problemet her er at staten neglisjerer oss totalt. Vi får ikke ta del i disse minoritetsdiskusjonene, og rammekonvensjonen skal hjelpe med å tydliggjøre at vi finns og høres, sier Raattamaa.
– Allerede fra 1850- og 60-tallet begynte staten å fjerne retten for reindrift for oss som minoritet i dag; altså fra tornedalinger, kvener og lantalaiset. Man har sagt at kun samene skal ha reindrift, og vår minoritet skal drive med jordbruk. Derfor er det viktig at vi får tilbake vår mulighet til å ha reindrift, slik vi har hatt tidligere, og derfor er reinmarksutredningen en sak viktig for oss, sier Raattamaa til Sveriges Radio.
Les også:
