– Personlig ville det selvfølgelig være svært gunstig også for meg også som fisker fra Lyngen å få kvote. Men, det er ikke riktig helhetlig forvaltning å gå den veien, sier Lasse Lyngmo, fiskarbonde fra Lyngen og fiskeripolitisk talsmann for Nordkalottfolket. (Foto: Nordkalottfolket)

 

Nordkalottfolket på banen med bønn om solidaritet overfor Øst-Finnmark.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Kysten av Finnmark og Troms er strekningen hvor kvenene tradisjonelt bosatte seg, og mange lever den dag i dag av fiske. Sunne fjorder, levedyktige bestander av fisk samt rettferdig fordeling av ressursene er derfor viktig, og i den sammenhengen er det verdt å merke seg siste utspill fra Nordkalottfolket, et parti som tidligere i år klatret nye trinn på den politiske stigen.

Les også: Nordkalottfolket vil stille fylkestingsliste

– Det er et kjent trekk ved hele fiskerinæringen at alle vil ha alt det de andre har, sier fiskeripolitisk talsmann og 3. kandidat til fylkeslisten, Lasse-Håvard Lyngmo fra Lyngen. Bakgrunnen er at Nordkalottfolket i ei pressemelding ber fiskere i Vest-Finnmark og Troms la fiskerne i Øst-Finnmark få beholde krabbekvotene for seg selv.

– Vi i Nordkalottfolket mener at krabbekvotene bør være forbeholdt de som har dem i dag, sier lyngenværingen, som ber folket kjempe samlet for at nevnte kvoter på krabbe forbli i øst. Åpner man for at fiskere i Vest-Finnmark skal få kongekrabbekvote i Øst-Finnmark, er det ingen grunn til å holde Troms og resten av landet utenfor, sier fiskarbonden.

Bakgrunnen for utspillet er at fiskerimyndighetene har ute på høring et forslag om å åpne for kongekrabbekvoter også for fiskere i Vest-Finnmark, et fiske i dag forbeholdt fiskere fra Måsøy/Nordkapp og østover. Noe som er egnet til å vekke glede blant fiskere og politiske aktører i vestfylket, men som i følge Lyngmo likevel bør vekke til ettertanke.

– Vi må klare å heve blikket og tenke helhet. Det tjener svært få i dag å åpne denne fangsten for alle. Det må vente til krabben er et reelt problem i vest og lengre sør langs kysten. Selvfølgelig vil det være et gode for fiskerne i Vest-Finnnmark, og siden oss i Troms, som eventuelt får fiske, men vi ødelegger da for den forvaltningen vi ønsker; at nærhet til fiskefeltene skal gi rett til fiske, og i dette tilfellet at negative konsekvenser skal gi rett til fangst.

Lyngmo sier at dersom kystflåten fra vest og sør nå går til kamp for å åpne krabbefangsten, er vi ikke bedre enn havfiskeflåten, som folk fra kystflåten «stadig hevder er grådig og har fått for mye, til fordel for oss småfolket langs kysten.» Slik Nordkalottfolket ser saken, er den en «syretest» hvor fiskere og politikere må stå samlet og si at de i øst får beholde kvotene.

– Vi har viktige kamper å kjempe for at vi små ikke skal bli skadelidende i den sentraliseringen og stormannssyken som har tatt regjeringa og stortinget. Og mens vi kjemper den kampen, må vi unne hverandre å tjene på fiske og fangst, og klappe hverandre på skuldrene når noe fungerer. Forvaltningen av kongekrabben har hittil fungert, og den bør ikke endres før kongekrabben er et reelt problem i Vest-Finnmark og lengre sør. Ikke glem at det er fritt fiske vest for Nordkapp – man kan ta opp alt man måtte ønske, avrunder Lyngmo.