Norske kveners forbund grep i sitt innspill tak i mye utydelighet og forvirring, eksempelvis uklart rettighetsbilde mellom kvensk og finsk. (Illustrasjonsfoto: Hanne Larsen/Altaposten)
Ga tydelig beskjed til læreplangruppen for kvensk som andrespråk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Rødpennen var flittig i bruk da Norske kveners forbund ga sitt innspill til den læreplangruppen som skal se på kvensk som andrespråk i skolen. Planen er uferdig og mye gjenstår, skriver de, og håper utdanningsdirektoratet kan tilføre mer ressurser slik at planen blir skikkelig gjennomarbeidet og ferdigstilt i tide. Her er 3 punkter som framheves av forbundet:
Les også: Viktig å vise hele historien
* Hva kvener er: Kvenenes bakgrunn, historie og kultur, og kvenenes bidrag til utviklingen i nordområdet.
* Presis definisjon og beskrivelse av det kvenske språket, navnet på språket, språkets utvikling og status og, gjerne, sammenlignet med meänkieli og det finske språket og disse språkenes utvikling.
* At lærere i faget har kunnskap om kvensk språk og kvenenes historie og kultur.
Forbundet skriver at de har forståelse for den vanskelige balansegangen å skulle beskrive et fag som skal være et revitaliseringstiltak for kvensk språk.
Blander i hop rettighetsbildet
«Dette samtidig som finsk skal inkluderes som skriftspråk og valgmulighet ettersom noen ønsker dette skal ivaretas gjennom faget – og det er prisverdig at regjeringen også vil satse videre på finsk språk i Norge. Men, her blandes rettighetsbildet for de to språkene sammen og formuleringene bidrar til utydelighet og videre forvirring rundt bakgrunnen til faget og fagets relevans, i tillegg til forvirring rundt rettighetene. Vi ber om at man er mye mer bevisst dette i formuleringene.»
Fagets relevans er eget punkt i læreplanen. Her skriver forbundet at punktet må klargjøres og tydeligere knyttes til rettigheten i opplæringsloven.
«Faget er et viktig, kanskje det viktigste, revitaliseringstiltaket for kvensk språk. Faget skal styrke og tilrettelegge for kvenske og norskfinske barns identitetsutvikling, tilhørighet og språkutvikling. Videre fra fagets relevans «Eleven velger opplæring i kvensk eller finsk språk.» Her bør det komme frem at elevene skal ha kjennskap til begge språkene og kvensk/norskfinsk kultur og samfunn uavhengig av valg av språk innen faget. Det er viktig å understreke at lærerne må ha kjennskap til kvensk språk om de skal undervise faget.»
Læreplanen skal også ha et punkt kalt kjerneelementene. Forbundet anser kvensk kultur og samfunn som et likeverdig kjerneelement sammen med kjerneelementene med språkfaglig innhold. De skriver:
– Sterkt misvisende
«Ettersom kvenske barn i liten grad får opplæring i kvenenes historie og kultur, må de kunne få det i dette faget, i henhold til intensjonen til faget. Dette må tydeligere gjenspeiles i kompetansemålene, med tydeligere, åpnere og muligens flere kompetansemål for dette kjerneelementet.
Elevene bør økende grad ut over i trinnene få et overblikk over kvensk historie, som en tidslinje med stadig flere nyanser og som også går langt tilbake i tid og tilbake til det tidligste vi vet om kvenene. Et ensidig fokus på innvandring er sterkt misvisende og hindrer elevene i å utvikle en trygghet og følelse av tilhørighet som de faktisk ofte har til sitt område. Videre, hendelser i verden har påvirket kvensk historie og kvensk historie inngår i verdenshistorien, med folkevandringer, kriger med mer. Elevene bør kunne se seg selv og sitt folks historie i en større sammenheng, og føle samhørighet gjennom felles tidlig historie og utviklingstrekk med blant annet samer, kvener og tornedalinger i Sverige – med vandringer, fornorskning og liknende. Dette vil gi elevene motivasjon for faget. Dette vil også gi elevene forståelse for nyere historie og hendelser i dagens globale samfunn.»
Læreplanen har også punkter om verdigrunnlag, tverrfaglighet, samt grunnleggende ferdigheter. Også her har forbundet klare innspill til endringer, og ber om tydelighet i bruk av begreper samt navn på faget. De skriver:
For all del unngå
«Navnet på faget og begreper: Ettersom dette ikke er endelig vedtatt har vi forståelse for at det i beskrivelsen nå varierer i hvilket navn som brukes på læreplanen. Vi vil minne om at begrepsbruken må være tydelig i tråd med regjeringens bruk av begreper: dette gjelder altså det kvenske/norskfinske folk, med kvensk og kvensk/norskfinsk kultur, historie, identitet og bakgrunn, og språkene som omtales er kvensk språk og finsk språk. Andre skråstrekvariasjoner og sammensetninger må for all del unngås.»
Dette var noen av de mange punktene levert av Norske kveners forbund, i et innspill undertegnet av leder Hilja Huru og generalsekretær Ivar Johnsen.