Får man midler til et prosjekt som har med nasjonale minoriteter å gjøre, så bør offentligheten få vite hvordan prosjektet endte, mener Språkrådet. (Illustrasjonsfoto: Lill Vivian Hansen)
Språkrådet ønsker at det stilles krav til formidling til dem som får prosjektstøtte til nasjonale minoriteter.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Tidligere i høst sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet «utkast til forskrift for prosjektstøtte til nasjonale minoriteter» ut på høring. Departementet ønsket her synspunkter på forslaget til forskrift, og da fristen gikk ut 25. november, var det kommet inn elleve høringssvar, tre av dem uten merknader, fra departementer.
Det framkommer i svarene ingen kritikk som sådan mot den nye forskriften, eksempelvis mener Kunnskapsdepartementet at det bør komme bedre fram hva man forstår med begrepet nasjonale minoriteter, men har ut over dette ingen merknader til utkastet.
Blant dem med flest merknader, finner vi Språkrådet. De sier seg i svaret glade for at nettopp språkarbeid «framheves som et sentralt punkt i tilskuddsordninga,» og fremmer også ønske om at søknadene må inkludere «en plan om formidling/tilgjengeliggjøring av prosjektresultatene for offentligheten. Både søkeren og kulturrådet må være pålagt å følge opp dette kravet.»
Språkrådet mener også at et vilkår for tildeling må være at «hvis midlene går til utvikling av tekstmateriale på et nasjonalt minoritetsspråk, som bøker eller liknende, må søkeren godkjenne at dette materialet seinere skal kunne inkluderes i språkkorpora (dvs. databaser med språklig materiale til bruk i språkforskning).»
Som en generell kommentar mener Språkrådet at Kulturrådet bør ha en veiledende rolle for søkerne, både under søknadsprosessen, underveis i prosjektet, og ved sluttrapportering. Samtidig understreker
Språkrådet prinsippet om at minoriteter skal involveres i arbeidet om dem sjøl, og ber om at at forskriften tar hensyn til dette.
Troms fylkeskommune understreker i sitt svar viktigheten av å se «helhetlig på virkemiddelapparat, sett i forbindelse med høring på prosjekttilskudd til nasjonale minoriteter.» Som tidligere omtalt skal Troms og Finnmark fylkeskommune fra 1. januar neste år overta forvaltningen av tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, noe som ifølge Troms fylkeskommune gir en god mulighet til å se støtteordningene i sammenheng, særlig på det kvenske/norskfinske området. De skriver:
«Det vil være er en styrke for minoritetsmiljøene at det finnes flere nasjonale ordninger det kan søkes støtte fra. Det sikrer maktspredning og en demokratisk rettferdighet i det prosjekter kan vurderes av flere faginstanser. Vi vurderer det som positivt at det åpnes opp for at privatpersoner kan søke midler fra ordningen og at forskriften for øvrig gir et godt grunnlag for å regulere bruken av midlene.»
Av de resterende sju svarene utmerker Vadsø seg i antall med tre, der kommunen nytter høvet til å understreke hvor viktig det er at Vadsø museum-Ruijan kvenmuseum – som ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk kultur og historie, i tilstrekkelig grad prioriteres også med hensyn til prosjektstøtte «for å ytterligere ivareta- og videreutvikle dette kritiske arbeidet.» Derfor ber Vadsø kommune departementet vurdere særlig prioritet på søknader fra etablerte institusjoner.
Vadsø kommune ønsker seg også minimum to søknadsfrister per år, samt et skille der tilskudd under kroner 200.000 behandles fortløpende. Disse to siste punktene er identisk med innholdet i svaret fra Varanger museum IKS/Vadsø museum-Ruija kvenmuseum.
Vadsø kvenske språksenter – Vesisaaren kvenin kielisentteri foreslår på sin side noen få tilføyelser i to av paragrafene, der de blant annet vil at tilskuddene skal styrke ikke bare minoritetenes språk, men også kultur.
Klikk her for samtlige høringssvar
