Det fins lærere og det fins en ordning som skal bidra til å understøtte mer undervisningskompetanse i kvensk. Men blir ordningen benyttet? (Illustrasjonsfoto/arkiv: Hanne Larsen/Altaposten)
Studiepermisjon for lærere som ønsker videreutdanning i kvensk: Kvenenes forbund vil blant annet ha svar på hvor mange som søkte, og hvor mange som fikk saken sin innvilget.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Det er Statsforvalteren i Troms og Finnmark som forvalter studiepermisjonsordningen for lærere som ønsker videreutdanning i kvensk. Nå vil Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto ha svar på en del spørsmål om ordningen. Inkludert om universitetets involvering.
I et brev til Statsforvalteren datert 13. november i år og med kopi til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, UiT Norges arktiske universitet og Utdanningsdirektoratet – retter de oppmerksomheten mot en seksårsperiode som strekker seg fra 2017 og fram til i dag.
«Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund etterspør om det var mange kommuner som søkte, og antall personer det ble søkt for i perioden 2017 – 2023», skriver forbundsledelsen i brevet.
Samtidig etterspør de også hvor mange som har fått innvilget studiepermisjon for å studere henholdsvis kvensk eller finsk i den samme perioden, og til sist dette innspillet:
«Ruijan kvääniliitto – Norske kveners forbund etterspør om det er gjort noen form for koordinering mellom utlysning av stipender og utlysning av studieprogrammer ved for eksempel UiT – Norges arktiske universitet.»
Forbundet nytter samtidig anledningen til å påpeke hva Sannhets- og forsoningskommisjonen påpekte i sin rapport, nemlig at Stortingets vedtatte politikk overfor skogfinner, kvener og samer ikke har blitt fulgt opp.
«Vi har forventninger til at statsforvaltningen raskt følger opp tiltak som støtter opp om målet med å løfte kvensk språk til nivå III», avrunder de brevet.
