Bernt beklager

Det var ikke brannvesenet som gjorde det: Med sin fortelling om den forfalne kvenske farsgården som brant ned, har leder for Tromsø kvenforening virvlet opp både medfølelse og harme. (Arkivfoto: Liisa Koivulehto)

 

– Jeg har brukt saken bevisst for å synliggjøre resultatet av at det er ulikt vern mellom samiske og kvenske kulturminner, sier Bernt Isaksen i anledning saken om farsgården hans som brant opp. Likevel beklager Isaksen hvis noen føler seg tråkket på.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det er bra med reaksjon. Det er både forståelig og forventet.

Det sier Bernt Isaksen i kjølvannet av saken om farsgården hans som brant, det forfalne anlegget i Rotsundelv som Isaksen ønsket fredet.

– Jeg synes det er bra dette vekker noen følelser, men beklager ovenfor de som mener seg tråkket på i denne saken, sier Isaksen overfor Ruijan Kaiku.

Lengre nede i saken kan du lese hva Nord-Troms museum mener.

Isaksen er styremedlem i Norske kveners forbund samt leder for Tromsø kvenforening, og var i kontakt med oss om saken torsdag ettermiddag inneværende uke. Planen var fornyet kontakt også fredag morgen, men der hørte vi ikke mer fra ham. Vi støtter oss således til det han sa torsdag.

Synliggjøre utfordringene

– Jeg har i innlegg tidligere gått tilbake på at jeg ikke er hundre prosent sikker på at Nordreisa brannvesen sto for nedbrenninga, men bygget ble fjernet til samme tid som brannøvelsen ble holdt, i september 2017. Det var for meg naturlig å forstå at de ble brent samtidig som hovedhuset ble brent.

– Jeg har likevel latt uttalelsene stå, for å synliggjøre utfordringene med manglende vern av kvenske kulturminner. Jeg har brukt saken bevisst for å synliggjøre resultatet av at det er ulikt vern mellom samiske og kvenske kulturminner. Jeg bemerker at konsekvensen i denne konkrete saken er det samme, det vil si at de to tømmerkoiene ikke ble vernet, og at de ble fjernet i september 2017, sier Isaksen.

Sakens leser fortjener her en bakgrunn: Til å hjelpe seg å få gården fredet, oppsøkte nemlig Isaksen for lenge siden Nord-Troms museum, men følte der at gnisten av håp om å restaurere og således berge kvengården, ble slukket. Det motsatte skjedde senere med gården, den brant opp i 2017, og da Isaksen i ettertid gikk ut offentlig med saken, hevdet han at det var Nordreisa brannvesen sin skyld. De skulle visstnok ha hatt brannøvelse i området på det angivelige tidspunkt, hvorpå Isaksen summerte 2 pluss 2 og mente å ha funnet den nokså paradoksale synder. Feilaktig, skulle det nylig vise seg.

Les også: Nordreisa kommune: – Skremmende at ingen sjekket om påstanden stemte

I Bernts fortelling må også Nord-Troms museum tåle kritikk, en instans som etter hans oppfatning var alt for lunkne når det gjaldt å bevare andre kulturminner enn samiske. Men det mest uvanlige i saken, er nok all den tid som har gått, uten at en kjeft protesterte. I flere år fikk Isaksens fortelling befeste seg som uimotsagt sannhet, og har foruten gjengivelse i media, også blitt gjenfortalt av tredjeperson fra talerstol, blant annet foran betydeligheter som minst 1 minister. Hva mer, påstandene har blitt utstilt. På museal vandreutstilling i regi av Porsanger museum, finansiert også fra statlig hold og åpnet av Porsangers ordfører fredag 5. juli i år.

«Dette var en gledens dag for museet, nå som vi endelig fikk komme ut med denne utstillingen,» sa museumsleder ved Porsangin muesumi, Riinakaisa Laitila, i den forbindelse til Ruijan Kaiku. «Vi har jobbet hele våren, og det ligger mye arbeid bak. Nå ønsker vi å overrekke materialet også til Sannhetskommisjonen, dersom de er interessert,» sa hun.

Gjengitt i tykk katalog

Hvor vidt fortellingen kan løpe i ly som kunstnerisk åndsverk, er vi meget usikre på. Det som er sikkert, er at uttalelsene i talende stund finnes i en tykk og påkostet ustillingskatalog titulert «Met olema ja tulema olemhaan – kväänit Porsangissa.» Hvilket på ikke-kvensk betyr «Vi er kommet for å bli – kvener i Porsanger.» Men som man forstår; det spørs om en utvalgt del av katalog og utstilling er så beviselig kommet for å bli som kvenene i Porsanger antok, for i en fersk pressemelding fra Nordreisa kommune og Nord-Troms museum, utstedt i går torsdag 24. oktober, viser man til at påstandene om at Nordreisa brannvesen bisto i brenningen – er helt usanne. De følger opp med å be om at, sitat «Norske Kveners Forbund og Porsanger museum tar dette til etterretning og gjennomfører nødvendige endringer i sine uttalelser og utstillinger.»

Noe som kan bli dyrt. Og svært upraktisk. Hovedpersonen sier dette om svaret han fikk fra museet:

– Jeg står hundre prosent fast ved den tilbakemeldingen jeg fikk fra Nord-Troms museum i 2001. Den er korrekt gjengitt, sier han.

Nord-Troms museum: – Vi blir urettferdig satt i dårlig lys

Kaisa Maliniemi er direktør for Nord-Troms museum, og sier at beklagelsen fra Bernt Isaksen ikke er klar nok og god nok.

– Han har ikke beklaget saken direkte til oss, sier Maliniemi, som kan fortelle om mange kritiske kommentarer samt faktisk også det hun omtaler som hån, rettet mot museet.

– Fortellingen hans har spredt seg over hele Norges land, og slår tilbake på oss og Nordreisa kommune. Vi har blitt satt i dårlig lys, og det er synd, for Nordreisa jobber virkelig for kvener og den kvenske kulturen . Det samme gjør vi, vi står på hele tiden for det kvenske, sier direktøren.

– Men var det ikke smålig av museet å hive seg med kommunen i en slik klage?

– Nei. Dette berører også oss. Da vi ble kjent med påstandene mot oss hadde vi tenkt å lage et selvstendig leserinnlegg, men da vi undersøkte saken, oppdaget vi også den usanne anklagen mot Nordreisa kommune. Da valgte vi å gå sammen om ei pressemelding. Museer skal holde seg til sannheten, sier Maliniemi.

– Dere kritiserer en museumskollega?

– Nei, det gjør vi ikke. Vi peker på problemet, en usannhet. Også derfor ønsker vi dialog med Porsanger museum i forhold til et eventuelt krav om å endre utstilling og katalog. Porsanger museum må ta tak i saken, og selv gjøre den vurderingen, sier hun.

For kritikken mot Nord-Troms museum, viser Ruijan Kaiku igjen til pressemeldingen, men det går altså på at Isaksen føler å ha fått for liten støtte. Men museet, sier Maliniemi, har intet mandat til å verne bygninger, selv om de aldri så mye ønsker å kunne gjøre det. Maliniemi sier at det er mulig at Nord-Troms museum burde ha informert mer om hvorledes det kunne vært mulig å redde disse bygningene, da Isaksen henvendte seg til dem i 2001, men i de siste 18 årene, sier hun, har museet blitt flinkere til å opplyse om disse mulighetene. For private personer, påpeker hun, er det lettere å søke støtte til vedlikehold enn for museer, som faller mellom flere stoler.

– Dette er trist for Nord-Troms museum og Nordreisa kommune. Vi som jobber så hardt for det kvenske, fastholder hun.