Fra talerstoler og scener i Tornedalen er det langt i fra en selvfølge å høre meänkieli. – Dere har en større åpenhet rundt det å bruke kvensk, sier universitetsadjunkt Anders Emanuelsson fra Umeå Universitet. (Foto: Arne Hauge)
Selv om Anders er lærer i meänkieli og har det som sitt morsmål, sitter det langt inne å bruke språket offentlig.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Offentlig vil her si fra talerstolen eller fra en scene, og der kvenske foredragsholdere og artister gjerne sper på med mer eller mindre kvensk i sine innlegg og sanger, er det samme sjeldnere tilfellet for meänkieli.
– Jeg vil på ingen måte snakke dårlig om meänkieli-talende, men heller snakke godt om dere. Det fins en god stemning her, og en større åpenhet for å bruke språket, sier Anders Emanuelsson, lærer i meänkieli ved Umeå Universitet.
Krav skaper forsiktighet
Universitetsadjunkten betegner viljen og motet til å snakke språket som avgjørende viktig, og det motet kan ikke et universitet levere, sier han. Motet må komme nedenfra.
Meänkieli har flere språkbrukere enn kvensk, og trolig ligger utfordringen her, paradoksalt nok.
Ros til kvensk fra Anders fra Umeå. (Foto: Arne Hauge)
– Det større antallet som snakker og skrivet språket betyr også flere krav om hvordan det skal snakkes og skrives, noe som kan ha den ulempe at folk blir mer forsiktige i bruken av språket, sier Anders, som med sin far fra Tornedalen og mor fra Finland, har meänkieli som morsmål. Men det er stadig «rikssvenskan» som dominerer.
Styres mot Pajala
Til alt hell kan Anders avkrefte at det skal finnes noen prinsipiell motstand mot å tale meänkieli, utfordringen er en viss manglende åpenhet samt også en indre drakamp om hvilken variant som bør snakkes. Nord-Sverige har tre hovedvarianter av meänkieli, og læreren forteller at Pajala-varianten (Øvre Torneå/Haparanda) gjerne ønsker å dominere.
– Fordi det har blitt skrevet mer på Pajala-varianten, og fordi læremidlene kommer derfra, styres også jeg mot det holdet. Da må jeg være på vakt mot å glemme eksempelvis Gällivarre-varianten, sier han. Og igjen er åpenhet en nøkkel for å holde ved like deltakelsen i meänkieli-praten.
Lære av oss
– Med en hard, rettende tilnærming stilner dem som ikke tilhører den såkalte majoriteten, sier Emanuelsson.
Da han i oktober i år deltok på Vadsø-seminaret «Ta språket tilbake,» tok han ordet og sa at kvensk språk har en imponerende organisasjon og infrastruktur. Og at dette var noe de kunne ta lærdom av på svensk side. Kvensk språkting var eksempel på inventar som mangler for meänkieli, sa han.
– Det fins også en enighet her hos dere om språkets standardisering og normalisering. Så selv om kvensk trolig har en del færre språkbrukere, har dere kommet lengre på andre områder, oppsummerer universitetslæreren.
