«Bestemor hadde en sterk gudstro»

Furuli i Skibotn, et kvensk kulturminne. (Foto: Privat)

 

Anne Rasmussen er barnebarn av Lydia og Jens Rasmussen. Det var i sin tid Jens som bygde gården Furuli i Skibotn, også kalt Hottigården eller Hotitalo. Gården er et kvensk kulturminne og inne i en fylkeskommunal fredningsprosess. Skibotn kven- og finneforening har stått som eier i over 30 år. I dette minnet om Lydia og Jens ønsker barnebarnet å vise hvem de var og hva de sto for.

 

Anne Rasmussen

 

Gården ble bygd av min bestefar Jens Rasmussen i 1915. Her bodde i tillegg min bestemor Lydia og deres ni barn. Som etterkommer syns jeg at det er trist at kvenene som bodde her aldri omtales. Huset i seg selv fremstår tomt og uten innhold dersom ikke historien blir levendegjort.

I  boka «Kvenene – et folk ved ishavet» beskriver Samuli Paulaharjo kvenenes fiske og fangst på ishavet. Her forstår man hvor stor risiko de utsatte seg for med datidens båter, fangstredskaper og fangstmetoder. I boka nevner Paulaharjo min bestefar «Jenssi» som reiste rundt på ishavet som harpunerer. Bestefar Jens Gerhard Rasmussen (1877- 1949) reiste altså på Ishavet i fjorten år. Hans bestefar kom fra Karunki til Ruija allerede omkring 1840.

Kista fulgte med ham på havet i alle år. Den er trolig  laget av min oldefar omkring år 1860. Fangstmennene fikk dele en tredjedel av lotten mellom seg. Det ga likevel nok til å bygge denne kvengården og pynte opp litt ekstra med et smykke av en ovn.

Min bestemor var kvenkvinnen Lydia Rasmussen , hun var født Karvonen i 1877 og døde i 1956. Foreldrene hennes kom fra Pajala til Skibotn i 1869.På  bildet er hun blitt ei gammel dame og livsstrevet og alderen har satt sine spor. Hun fødte 9 barn som hun og bestefar fostret opp i kvengården Hotten i Skibotn – med finsk som daglig språk. I tillegg til at det var en fattig tid herjet tuberkulosen, eller tæring som den også ble kalt. Den tok deres eneste datter i 1930, hun ble bare 19 år gammel. Bestemor hadde en sterk gudstro som «bar» henne gjennom motgang og sorg, men også til mye kjærlighet.

Jeg syns dette verset av dikteren Hans Børli kan passe til bestemor og alle andre kvinner av denne tiden:

– I trogent strev med tusen ting
i stue,  fjøs og kvé,
du sleit din gylne giftering
så tynn som lauv på tre