Bestemor med fortellerevne fikk barnebarnet til å skrive

Torleif Lyngstad kuunteli lapsena ämmin muisteluksii. Hän kirjoitti muistelukset ylös ja niistä tuli kirja Kvinnen og spydet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen).

 

Bestemor døde da Torleif var 10-12 år gammel, men historiene som hun fortalte lever nå videre mellom 2 permer.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

De beste minnene fra bestemor Kristine Malene har Torleif Lyngstad (81) fra krigsårene.

– Da hadde vi de dype samtalene. Hun var et eiegodt menneske, snill og grei. Hun tok vare på alle, forteller Torleif Lyngstad, som nettopp utga sin første skjønnlitterære bok, Kvinnen og spydet, utgitt på Ruija Forlag.

– Av og til ga bestemor meg kjøttsuppe med byggryn, som jeg likte så godt. Der satt jeg på vedkassa ved komfyren, spiste og hørte bestemor fortelle. Stedene og menneskene hun fortalte om, så jeg i min fantasi, forteller Lyngstad.

Bestemor Kristine Malene fortalte om opplevelsene da hun som barn gjetet familiens kyr. Det var bjørn og spøkelser, og hun fortalte vandrehistorier. Den unge Torleif elsket å sitte der og høre. Han levde seg inn i historiene, og grensen mellom fiksjon og fakta var borte.

– Det var først mange år senere at jeg skjønte at det var ikke alt hun hadde opplevd selv, sier han.

Har alltid skrevet og tegnet

– Jeg har vært et skrivende menneske siden jeg var liten. For en del år siden fikk jeg et spørsmål fra en rektor om å skrive manuskript til et skuespill for skolen, men jeg fikk det ikke til. Jeg er ikke vant til å skrive til unge, det har med språket å gjøre, sier han.

Teksten til Kvinnen og spydet hadde han hatt liggende på datamaskinen i mange år. En dag spurte han dattera om hun hadde lyst til å se på teksten. Det hadde hun, og han fikk mange gode råd fra henne.

Han har også selv tegnet det litt mystiske bildet på omslaget.

– Skriv ned historiene

Torleif Lyngstad håper at historiene fra Kristine Malene vil inspirere flere kvener til å skrive.

– Historier er jo underholdning, men også så mye mer. Jeg ber alle som kan, skrive ned sine historier. Det samiske har dominert til så grader, og så lite kvenske historier er fortalt.

Kristine Malene var hans farmor.

– Hennes slekt kom fra Övertorneå, og der har jeg hørt slektsnavnene Kangas og Ahokainen. Jeg har ikke forsket på slekta selv, det har andre gjort. Nå har det kommet fram at jeg har kvensk også på morsida, og der peker det også mot Tornedalen, forteller Torleif Lyngstad.

– Hvem bør lese denne boka?

– Folk i Nord-Troms eller Finnmark som vet eller tror at de har kvensk bakgrunn, og som er interessert i lokalhistorie. Jeg håper at jeg kan inspirere andre til å skrive og finne ut og forstå sin etniske bakgrunn.

I gang med ny bok

– Enn du selv, vil du skrive mer?

– Ja, jeg håper at jeg rekker mye, så lenge helsa holder. Jeg kan ikke bare sitte og uten å gjøre noe, sier han, og forteller at han har ei ny bok i gang, som han håper å få ut til jul, denne gangen på eget forlag.

– Det handler også om kvensk historie, det er en bildebok fra Birtavarre gruver, forteller Lyngstad. Og til denne nye boka har forfatteren fått støtte fra Troms fylkeskommune, Statskog, Kåfjord kommune og familien.

Traff The Beatles

Torleif Lyngstad har et assosiert utvalg av arbeidserfaring: Byssegutt i lokalbåten, sjømann på store hav, maskinist på verksteder i Oslo og ved gruvene i Sulitjelma, forskalingssnekker i Tromsø, eier av plastryefabrikk i Birtavarre, jordbruker i Birtavarre og de siste 20 åra som leder for kommunebiblioteket i Kåfjord.

Og så har han også spandert øl på The Beatles, i ei røykfull sjappe i Hamburg. Det skrev han om i et av de første utgavene av Årboka for Nord-Troms. Som sin bestemor Kristine Malene hadde Torleif også et hjerte for de dårligst stilte, i dette tilfelle guttene i musikkgruppa.

– Det virket visst som om det ikke stod så bra til med dem, da. Men jeg hadde jo vært i Liverpool og vi kom i prat. De var ikke så berømte da, men vi fire som delte lugar i båten vi jobbet i, fikk et flott bilde av dem, signert av alle fire. Da jeg mønstret av i Fredrikstad, ble bildet igjen i skuffa i lugaren, og jeg vet ikke om noen tok vare på det. Det ville vært verdifullt i dag, sier forfatteren.

Bibliografi:

I tillegg til en drøss med lokalhistoriske artikler i årbøker og blant annet Nordnorsk magasin gjennom 40-50 år, har Torleif Lyngstad tidligere gitt ut 4 titler:

Kåfjord – mennesker, administrasjon og politikk (1991)

Raus !! Schnell !! Evakueringen av Indre Kåfjord 1944 – 45 Kåfjord kommune (2012)

Veien til Sverige (Orkana 2016)

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms (Kåfjord kommune 2017)