Beveget tornedaling ønsket seg mer samarbeid

HVA MED FELLES OPPSETNING? Etter årets premiere ga Tornedalsteaterns styreleder Roland Björkén gave til Kyläpeli. Inger Birkelund fikk samtidig med seg et klart signal om å bygge videre på et samarbeid som i dag begrenser seg til utlån av proffe teaterfolk. Utlånet skjer fra Tornedalen til Ruija, men den døren skal i framtiden svinge begge veier, kan det trygt meldes. (Foto: Arne Hauge)

 

– Det kjentes i sjelen å se dette. Jeg ble rørt, sa Tornedalsteaterets styreleder Roland Björkén etter årets Kyläpeli.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– De gjorde en så fin jobb, alle i hop, sier Roland Björkén fra Tornionlaakson teatteri, Tornedalsteatern.

Hyllesten går til hele gjengen bak årets Kyläpeli, inkludert hans egne folk innen regi, musikk og skuespill, velvillig utlånt fra Tornedalens minoritetsteater.

Det var etter årets premiere at Roland Björkén fra Övertorneå gikk ut på scenen og grep mikrofonen. Henvendt til et lydhørt publikum takket han for forestillingen, sa seg grundig stolt over skuespillerprestasjoner og hele opplegget rundt, før han dro fram en gave i form av et maleri. Gaven tok Inger Birkelund i mot, vår mest sentrale skikkelse innen tilsvarende kvensk teatersatsing her hjemme.

Få reiste lengre

Publikum fikk med seg en beveget Björkén, noe han overfor Ruijan Kaiku i ettertid kunne bekrefte.

– Ja, det stemmer, jeg ble rørt. Det kjentes i sjelen å få være med og se dette. Stykket ga meg veldig mye, så jeg ble helt ærlig berørt, bekrefter Björkén, som reiste lengre enn langt for å bivåne årets landsbyspel.

– Det tok en åtte, ti timer i dag, å komme seg hit, sier han.

– Var det verdt det?

– Det var verdt hver eneste kilometer. Vi er kjempefornøyd. Fantastisk skuespill, sier Björkén, som bekrefter at det krydret festmåltidet å se egne folk i aksjon.

– Vi har jo vår teatersjef Erling Fredriksson med, han sto for musikken. Og Nellie Skogsberg for regien, og da kjennes det jo enda bedre å komme hit og se, sier styrelederen.

Imponert

At årets Kyläpeli var profesjonelt gjennomført, hersker det ingen tvil om, skal vi tro Björkén.

– Det var svært profesjonelt. Fantastisk å kunne følge med på opplegget på de ulike stasjonene, og til sist slutten her oppe. Jeg er imponert, sier styrelederen, som etter premieren skulle haste med seg noen få timer søvn før han måtte i retur til Tornedalen.

Mens nasjonalt kventeater stadig befinner seg på trappene her hjemme, har Tornedalsteatern holdt scenen belyst i 33 år. De er det ene av kun 3 minoritetsteatre i Sverige, og favner medlemskommunene Övertorneå, Haparanda, Pajala og Kiruna. En hovedhensikt er å ta vare på språket meänkieli.

Tornedalsk-kvensk samarbeid

– Et kventeater i Norge har absolutt sin plass. Minoritetsteater har alltid en plass i samfunnet, fordi det bygger på den kulturen som samfunnet skal forvalte og ta videre. Et samfunn uten kultur er ikke et friskt samfunn, sier han.

– Et av mine mål som styreleder for Tornedalsteatern, er å knytte samarbeid over grensene, både til Norge og Finland. Låne ut skuespillere slik vi nå har gjort til Kyläpeli, og kanskje kjøre felles stykker i framtiden. Kylepäli betyr vårt språk, og språket vårt kan brukes også her hos dere, sier Björkén. Dette som kjent fordi kvensk og meänkieli er ualminnelig like, til ulike språk å være.

– Bildet kan kanskje henge på veggen i det nye kventeateret, sa Inger Birkelund da hun foran publikum tok i mot gaven.