Per Henrik Langseth Zagar jobber for det Larvik-baserte firmaet Flaggfabrikken AS, som blant annet produserer kvenflagget. (Foto: Lasse Fyhn-Pettersen, bakgrunnsfoto: Pål Vegard Eriksen)
I løpet av en drøy femårsperiode har Flaggfabrikken sendt ut nesten to tusen kvenflagg, om man inkluderer alle størrelser.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Vi har ingen form for monopol eller enerett på det, men jeg tror stort sett det er vi som produserer flagget. Det sier Per Henrik Langseth Zagar fra Flaggfabrikken AS om produksjon av det kvenske flagget her til lands.
– Hva andre aktører i markedet leverer og produserer har vi ingen anelse om, legger han til.
Den Larvik-baserte familiebedriften, som har eksistert siden 1976, var tidlig på banen etter at det ble klart at det var blitt «enighet» mellom de kvenske organisasjonene tilbake i 2017. Dette etter at kvenenes største interesseorganisasjon, Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, hadde vedtatt å stille seg bak flagget som daværende Kvenlandsforbundet hadde benyttet noen år allerede.
Les også: Vil nå ut til mange tusen tromsøværinger
Kvenflagget er designet av Bengt Johansson-Kyrö fra Jukkasjärvi. Han vant en flaggkonkurranse i regi av daværende Kvenlandsforbundet, som tok flagget i bruk i 2009.
Rundt 1 800 flagg
– Vi kom på banen høsten 2018, og det var litt utfordrende i starten. Vi var naturligvis ivrige på å få 100 prosent korrekt oppskrift. Vi jobbet en del med kartlegging knyttet til utforming og farger. Kvenflagget kan være litt produksjonsteknisk utfordrende, da det er veldig små og tynne detaljer i designet, sier Zagar.
– Det endte opp med at jeg selv tegnet flaggdesignet i vektorformat, en fil som vi trenger for å kunne trykke dette, så det skulle bli korrekt.
– Det ser det ut som om vi solgte de første flaggene i januar 2019. Derfra har vi, ut fra det jeg klarer å finne, solgt rundt 1800 flagg. Det er i hvert fall ikke en overdrivelse, men det inneholder da flagg fra 5 cm til 450 cm lengde, presiserer han.
Det betyr alt mellom broderte jakkemerker på 5 centimeter, til store flaggstangflagg på 450 centimeter. Og alt i mellom er for eksempel bordflagg, håndflagg, balkongflagg og vimpler, opplyser flaggarbeideren.
Fraktkostnader
I dag selger Flaggfabrikken det kvenske flagget til både privatkunder, organisasjoner og forhandlere.
På spørsmål om hvor det er mest gunstig å handle flagget for den gjengse forbruker, sier han at foreninger og institusjoner som selger flagget får forhandlerpris hos Flaggfabrikken, men at prisene derfra til forbruker kan variere.
Les også: Sa ja til kvenflagget
– Noen tar nok en liten fortjeneste, andre har det kanskje ikke. Men for den enkelte kunde kan det være greit å ha fraktkostnader i mente. Man kan fort spare penger på å handle på et fysisk sted. Porto er dyrt i dag, særlig for en liten bedrift som oss, sier han.
Skogfinsk flagg
Zagar forteller at Flaggfabrikken også har blitt kontaktet av skogfinnene i forbindelse med deres nylig vedtatte flagg.
– Nå kommer også det skogfinske flagget, og vi er litt på ballen der, sier han, og legger til:
– Vi har vært med, helt på tampen, for å konkretisere det i tilknytning til fargekoder og slikt. Dette for å få en universell oppskrift. Vi har også laget prøver på fysisk flagg, sier han.
Han er spent på om også det skogfinske flagget vil «slå an.»
– Det ser i alle fall ut som en bred enighet om flagget, der mange organisasjoner fra både Norge og Sverige har vært involvert, sier Zagar.
En vei å gå
Sammenlignet med sameflagget, som de også produserer, er det fortsatt en vei å gå for kvenflagget:
– Det er jo litt omsetning på kvenflagget, men det er mange kommuner og skoler som kjøper inn sameflagget. Kvenflagget er ikke riktig der enda, sier Zagar. Han tror det handler om at Samefolkets dag er en offisiell flaggdag:
– Ved en offisiell flaggdag flagger vi fortrinnsvis med det norske flagget, men det har nok blitt naturlig at på 6. februar flagger man med samefolkets flagg i både skolegårder og på kommunale flaggstenger.
Kvenfolkets dag er ikke offisiell flaggdag i Norge. Nettopp dette er også en forklaring som går igjen hos flere kommuner, når Ruijan Kaiku har spurt hvorfor de ikke velger å flagge den 16. mars.
Les også: Sjekk om din kommune heiser kvenflagget
Zagar tror imidlertid at bevisstheten rundt kvenene og Kvenfolkets dag også kommer til å øke etter hvert:
– Det må jo starte et sted. Bevisstheten vil nok øke etter hvert. Man må ta vare på historien, og kvenene er en viktig del av den norske historien, sier Zagar.
Han sier det ville vært hyggelig om en slik tradisjon også ville omfatte kvenflagget etter hvert, selv om det ikke er en offisiell flaggdag, og viser blant annet til at prideflagget blir stadig mer synlig rundt om, uten at det er offisiell flaggdag.
– Det handler om å utdanne befolkningen og bevisstgjøring om hva vi har her i landet.
Må inn i pensum
En av Zagars kolleger hadde, ifølge ham, stilt spørsmålet hjemme hos bror, mann og barn: «Når er Samefolkets dag, og når er Kvenfolkets dag?»
De voksne, som for øvrig er en habile «quizzere» begge to, visste at førstnevnte var en gang i februar, men det var det. Barnet visste at det var 6. februar, men spurte samtidig: «Kven, hva er det for noe?»
Les også: Ser fram til dagen kvenflagget vaier over Fredrikstad
Zagar mener skoleverket har en jobb å gjøre:
– Samene er i pensum og det hersker hvertfall noe kunnskap om dem blant barna. Kvenene er derimot helt fraværende, og her mener jeg det ligger muligheter; Kvenene må jo inn i skolene på lik linje som samene, sier han.
Forsøker å bidra
Han forteller at Flaggfabrikken har et flernasjonsflagg, der hvertfall de har gjort det de kan for å fremme kvenfolket:
– Vi kunne jo valgt veldig mye annet, men vi synes det er en viktig del av den norske historien, og da måtte det være med, avslutter Zagar.