Bildene ble tatt i perioden 1913 til 1915 av bergingeniør John Johns. Her ser vi fotografiet «Arbeidskarer i smeltehytta i Ankerlia». (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
Etter dagens målestokk var forholdene til dels ulevelige for de mange svensker, nordmenn, kvener, samer, finner og russere som jobbet der. Her kan du se noen tidligere upubliserte bilder fra Birtavarre gruver.
Av Kåre Kullerud, Norsk Bergverksmuseum, Kongsberg
Tittelen «Et helvete på jord» fant jeg i en artikkel i Ruijan Kaiku 28.2.2022, hvor Vilde Christoffersen Walsø har en omtale av boken «Ingen tårer i Moskogaisa» av Odd Marakatt Sivertsen (fort. anm.).
Birtavarre gruver var i drift fra 1898 til 1919. Historien om gruvedriften i området er fortalt flere andre steder og ingen nye historiske fakta vil bli gitt her. Men en artikkel signert av E. Reiersen i «Arbeidets Ret» 5.1.1914, som gir en situasjonsbeskrivelse av forholdene ved gruvene, kan anbefales:
På Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har vi en samling av negativbilder tatt av bergingeniør John Johns (1883-1945), som aldri tidligere har blitt vist fram.
Røyken stiger opp fra smeltehytta i Ankerlia, innerst i Kåfjorddalen. Bygningen i nedre høyre hjørne er «Vinkelbrakka», som fungerte som arbeiderbolig. Etter at gruvedriften var over ga eieren av konkursboet brakka til bygdas læstadianske menighet, som gjorde den om til bedehus. (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
John Johns ble født i 1883 i Kristiania. I 1903 ble han student ved det som den gang het Det Kongelige Frederik Universitet i Kristiania, og i 1907 var han ferdig utdannet bergkandidat (cand. min.).
Hvilestund på vei opp mot Moskogaisa? Lengst til venstre sitter bergingeniør John Johns, bildet er antagelig tatt med selvutløser. Det ser ikke ut til at det var gruveslusker bergingeniøren var på tur med. (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
I et skrift utgitt i forbindelse med 25-årsjubileet for studentene fra 1903, forteller Johns om sin karriere som bergingeniør:
«I stillings medfør har jeg ført et omflakkende liv og til dels bodd på meget øde steder. Jeg har vært ansatt som driftsingeniør, konsulent og disponent ved følgende bedrifter: Bergselskapet Dovre, bopel Vingelen i Østerdalen, A/S Røstvangen, Kvikne, Smorten Jerngruber, Lofoten, Hundholmen Feltspatbrud, Tysfjorden, Birtavarre Kobberverk, Lyngen, Vaterfjord Molybdængruber, Lofoten, Hæstad Gruber, Lyngdal, Landfall Grube, Drammen og Skaland Grafitverk, Senjen.»
Bygninger ved Moskogaisa115 Central i bilder tatt vinterstid og sommerstid. I det fjerne skal det være mulig å skimte bygninger ved Moskogaisa 117 Sunset, i alle fall i originalbildet. (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
Gruvene i Birtavarre, hvor John Johns jobbet fra 1913 til 1915, var kanskje den mest avsidesliggende plassen han var på. Direktøren ved verket var Gudbrand Thesen, som var ferdig utdannet bergkandidat i 1894, altså 13 år før John Johns.
Noen hadde det bedre enn andre: I midten ser vi fotografen John Johns i avslappet positur. Kan personen til høyre være verksdirektør Gudbrand Thesen? Bildet er trolig tatt med selvutløser. (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
Gruvearbeidere har beskrevet forholdene i gruvene i Birtavarre som «Et helvete på jord». Som bergingeniør levde nok John Johns under helt andre forhold.
John Johns var en ivrig amatørfotograf og etterlot seg mange fotografier fra de stedene han jobbet som bergingeniør. Noe disse bildene fra hans opphold ved gruvene i Birtavarre er et synlig bevis for.
På det meste hadde «Verket», mer enn 250 ansatte. I dag vitner bare ruinene om industrieventyret som fant sted i Ankerlia i Birtavarre for drøye 100 år siden.
Her ser vi mer av bygningsmassen innover dalen. «Vinkelbrakka» lengst til venstre. Legg merke til veien som går i sikksakk oppover fjellsiden videre inn mot Sabetjok gruve. Foto: John Johns / Norsk Bergverksmuseum. (Foto: John Johns/Norsk Bergverksmuseum/Christian Berg (repro))
