Einar Niemi viser fram det nye informasjonsskiltet, satt opp på Tuomainengården. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Fortidsminneforeningen har fått satt opp lett gjenkjennbare informasjonsskilt ved flere kvenske kulturminner i Vadsø. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Fortidsminneforeningen i Finnmark har denne sommeren avduket såkalte «Blå skilt» på kulturminner i Hammerfest, Kvalsund og Vadsø. Skiltene settes opp for å markere verneverdig og fredete bebyggelser over hele Norge, og i Vadsø fikk også gamle kvenske kulturminner, deriblant Tuomainengården, eget blått skilt.

Hovedprosjekt

Kriteriene for slik skilting er at stedet er knyttet til en betydningsfull person, en historisk begivenhet eller en bygning, der et kulturhistorisk skilt skal fortelle historien slik den i kortform hendte. Teksten skal gi en kort og konsis informasjon som tematiserer skiltets overskrift.

«Blå skilt» har vært et av hovedprosjektene for Fortidsminneforeningens avdeling i Finnmark de siste årene, og nå har kulturminner i Kvalsund, Hammerfest og Vadsø fått på plass skilt.

– Med dette prosjektet vil foreningen vise at Finnmark har noe som er verdt å ta vare på, både av eldre og nyere dato, for eksempel gjenreisningshus og annen etterkrigsbebyggelse. Mye ble brent, men ikke alt, og det som ble bygget opp etterpå har også sin verdi. I Øst-Finnmark sto mye igjen, og det kan man se av alderen på bygningene i Vadsø, skriver Fortidsminneforeningen på sine nettsider.

Byvandring

Det var den 8. juni under Kvenfestivalen i Vadsø at besøkende fikk se skiltene. Det hendte under Einar Niemis guidede tur i kvenbyen, mens den offisielle avdukingen av skiltene ble gjort av Fortidsminneforeningen den 18. juni.

På skiltet i Tuomainengården kan vi lese følgende informasjon: «Kvensk bygård oppført 1851 av fisker og småbruker Johan Petter Vinikka. Familien Tuomainen fra 1918. Varangerhus med bolig og uthus sammenbygd. Ombygd 1920- og 1950-tallet. Museum fra 1982. Fredet 1990.»

– Det vi ikke ordentlig vet, er om alle byggene på Tuomainengården ble oppført sammenbygd slik de er i dag, eller om de er bygd sammen senere. Min egen teori er at deler av sammenbygningen har skjedd noe senere, men jeg er helt sikker på at nordfløyen og hovedhuset er slik det ble satt opp på 1850-tallet, sa Niemi under byvandringen under Kvenfestivalen.