Ble inspirert i Canada

.

Den kvenske språk- og matematikkdelegasjon fikk gode innspill til sitt unike revitaliseringsprosjekt da de besøkte Canada.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Anita Movik Simensen reiste for noen uker siden til Canada med matematikkollega Hilja Huru, Anna-Kaisa Räisänen fra Kvensk Institutts språkreirprosjekt og den språkinteresserte matematikkstudenten Linda Kukula fra Agder.

Grunnen var å få innspill til deres eget prosjekt med matteopplæring på kvensk.

Prosjektet blir startet for å innføre matematikkopplæring på kvensk for å demme opp for frafall fra kvenskundervisning. Erfaring viser at en av grunnene til at elever velger bort kvensk, er at de blir tatt ut av blant annet matematikkundervisning for at skolen skal få timeplanene til å gå opp.
I tillegg har forskning fra Canada vist at matematikk er det faget hvor elever gjør det svært godt, og ofte bedre enn sine medelever, på fremmedspråk.

Fikk innblikk i canadisk skole
Den kvenske delegasjonen besøkte tre forskjellige skoler i den østlige delen av Canada hvor en har undervisningsspråk på fransk for de som har engelsk som morsmål.
Movik Simensen kan fortelle at de under skolebesøket i en sjetteklasse oppdaget at undervisningsmetodene var ganske lik de en har på norske skoler, men matematikeren kan fortelle at siden undervisningen var på et annet språk enn morsmålet, ble det brukt mye konkreta og kroppspråk for å understreke språket. I tillegg foregikk all undervisningen på fransk, ikke elevenes morsmål engelsk.
– Elevene så ut til å skjønne undervisningen veldig godt. De hadde også anledning til å stille spørsmål på engelsk dersom de var usikre, forteller hun.
– Selv jeg som ikke kan noe fransk, klarte til og med jeg å skjønne undervisningen, sier Simensen.

Delegasjonen oppdaget at elevene stort sett snakket engelsk seg i mellom. Fransk var noe som var forbeholdt undervisninga. Også forskning viser også at språket ikke blir brukt så mye av elevene utenom undervisningen.
– Men det er kanskje ikke så rart når en er tolv år gammel og akkurat har begynt å lære et nytt språk, påpeker Movik Simensen.
I Canada var lærerne en blanding av mennesker med og uten fransk som morsmål.
– Det viste seg at en hadde problemer med å få tak i kompetente franskspråklige lærere.

Lærte språket lynraskt
Også en skole som har fransk fra første trinn fikk besøk av den kvenske delegasjonen.  De besøkende ønsket å få innblikk i hvordan de kan jobbe for å følge opp ungene som er i språkreir nå.

– Vi ble veldig imponert over hvor godt ungene snakket, selv om de bare har hatt fransk i noen uker, forteller Anita Movik Simensen etter besøket på skolen hvor alle undervisningen foregikk på fransk, ikke bare i spesielle franske klasser.
– Det er klart at det blir umulig å sammenligne vårt lille prosjekt med dette, for dette er jo en helt annen forutsetning. Hvor vi bare har et visst antall timer til rådighet i uka, har de all undervisningen på fremmedspråket, sier hun.
– I forhold til dette blir vårt prosjekt mer for å hindre frafall i kvenskundervisninga, enn at alle skal lære seg kvensk kjempegodt, eller at vi skal revolusjonere kvenskopplæringa. Men det å hindre frafall er jo en måte å styrke kvensk på, det også. Vi må gjøre det vi kan med de ressursene vi har, påpeker matematikeren engasjert.

Verdensspråk kontra utdøende språk
En annen viktig forskjell mellom kvenskprosjektet og det canadiske franskprosjektet er at fransk er et verdensspråk, mens kvensk holder på å dø ut.
– Når det kommer til fransk så har en jo uendelig med ressurser. Blant annet har en både læremidler og mennesker som kan språket. Det er det lite av i kvensk, sier Movik Simensen.
– En annen viktig forskjell er at i Canada lar de all undervisningen foregå på fransk, mens en på kvensk kun har noen få timer til rådighet i uka.
Det er også en sterk politisk interesse for at canadiske barn skal lære seg fransk.
– Hele kulturen og systemet er lagt opp annerledes rundt det franske, enn en har for kvensk her i Norge, sier hun.

Kulturrevitalisering
Delegasjonen fikk også besøkt et institutt hvor det jobbes med revitalisering av de lokale og utrydningstrua indianerkulturene Mi’kmaq og Wolastoqey.
Etter samtalen med Imelda Perley, som jobbet med revialiseringen ikke bare av språket men også kulturen, fikk de kvenske matematikerne kanskje den største tankevekkeren i forhold til sitt prosjekt.
– Vi hadde vært mest opptatt av hvordan vi skal lære bort matematikk på kvensk, og hvordan finne de beste metodene for dette, men Imelda Perley påpekte viktigheten av å fremme kulturen i undervisninga. Da skjønte vi at det ikke var bare å bruke tradisjonelle metoder, men at vi burde dra inn noe prosjektet med kvensk kultur slik at det faktisk styrker kunnskapen om det kvenske kulturen samtidig som det styrker språkopplæringa og matematikken, sier Movik Simensen.
Det var en dimensjon som de hadde vært klar over, men som de før dette ikke hadde innsett var spesielt viktig.
– Et annet punkt som hun påpekte var at vi måtte få frem stoltheten over kulturen. Det er jo også noe vi hadde tenkt på, men kanskje ikke innsett hvor viktig det er i et slikt prosjekt, sier hun.

Tankevekkende møte med holdninger
Anita Movik Simensen forteller at etter besøket i Canada, har hun blitt mer og mer observant på kreftene som nedsnakker det kvenske.
– Når jeg nå har fortalt om det kvenske matematikkprosjektet til folk i Alta og Lakselv, så kommer det ofte kommentarer om at kvensk ikke er viktig, og at «de kan jo bare ha finsk». Eller «det er ikke noe som heter kvensk. Det er jo bare finsk», forteller hun.
Hun skjønner at dette er stemmer som henger igjen fra fornorskningstiden.
– De stemmene har kanskje vært der hele tiden, men jeg har bare ikke lagt merke til det. Men jeg skjønner jo at slike stemmer er noe av de farligste i forhold til det kvenske, siden jeg ikke har lagt merke til de tidligere. Og nå som jeg har blitt oppmerksom på det på den korte tiden etter vi var i Canada, så har jeg hørt det så mange steder. Da tenker jeg at dette er holdninger som finnes i hele samfunnet, og det er noe som en må være obs på, sier hun.