Ble kjent med kvensk søsterfolk gjennom musikk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det finske bandet og dokumentarskaperne Lönnroots har laget en dokumentarfilm om den finskspråklige minoriteten Seto.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Har du hørt om seto-folket? Det hadde heller ikke det finske bandet Lönnrots før bandmedlem Jonne Putkonen flyttet til Estland for noen år siden. Der begynte han å lære seg det lokale språket ved å lage musikk på estisk. Det var det som inspirerte til Lönnrotsprosjektet, som nå har resultert i den finske dokumentaren «Seto», om bandets møte med den lille finskspråklige minoriteten seto som holder til på grensen mellom Russland og Estland.

Vil bli kjent med folkesjela
Kort forklart er konseptet til Lönnrots følgende: Besøk et område med finsk-ugrisk språk og kultur, lær litt av språket, dokumenter kulturen, lag en låt på det lokale språket og så framfør mesterverket -helst foran et stort lokalt publikum.
Det er nemlig gjennom musikk Lönnroots, bestående av Juho Hannikainen, Jaani Leinonen og Jonne Putkonen, håper på å bli bedre kjent med folkesjela til de ulike finskspråklige minoritetene.

Annet kulturperspektiv
– Min erfaring er at nøkkelen til mange kulturer og språk er nettopp gjennom musikk. Og ved å være her blant kvenene og prøve lære litt av språket, tror jeg vi får ett litt annet perspektiv på kulturen og folket enn vi ville gjort på andre måter, sa Jonne til Ruijan Kaiku da de besøkte kvenene under Kipparifestivalen for to år siden.
– Jeg tror også at vi kanskje vil få en litt dypere forståelse til kulturen, språket og folket på denne måten, supplerer Juho.

I ferd med å forsvinne
Seto-folket holder til i Setomaa på grensen mellom Estland og Russland. De har et eget språk som er beslektet med finsk og kvensk, og det finnes også kulturelle likhetstrekk.
I dokumentaren kommer det fram hvordan Estland ennå ikke har anerkjent seto som eget språk og folk. Russland derimot har sagt at de skal støtte opp om kulturen, og anerkjente setosk som eget språk i 2010.
– Selv om Russland har satt i gang intensiver for å få estiske setoer til å flytte til Russland, velger unge russiske setoer å flytte til Estland for å studere. Og kommer sjeldent tilbake, forteller russisk-setoen Helju Tsopatalo i dokumentaren. Hun frykter at seto-kulturen og språket vil forsvinne på russisk side om noen få år.
– I dag kjenner mange stolthet over setokulturen, men under sovijettiden måtte vi skjule vår identitet, sier hun og forteller at man på 60-tallet kunne bli mobbet for å være seto, og folkeslaget ble sett på som dumme.

Liten oppsving i Estland
De siste årene har likevel setokulturen fått en liten oppsving på estisk side, blant annet med musikkfestivaler. Men også her er språket i ferd med å forsvinne fordi de yngre generasjonene ikke tar språket videre. I dag prøver en å bruke Seto i barnehager. I tillegg arrangeres flere møteplasser for barn hvor seto brukes, som for eksempel kor.
– Språklæringen starter i hjemmet. Dersom bare litt av språket brukes hjemme, så vil barna bruke dette, påpeker Raul Kudre i dokumentaren.

Kvendokumentar på vei
I 2016 besøkte musikerne og dokumentarfilmmakerne Troms og Finnmark for å lære mer om kvenene. Da lagde de låten «Pärmistä pärmhiin» på kvensk, etter å ha blitt inspirert etter samtaler med blant annet Noora Ollila, Terje Aronsen og andre kvener som de møtte på sin ferd helt nord i Norge. Det ble også samlet inn materiale til en dokumentarfilm om kvenene.
– For tiden jobber vi med å redigere dokumentaren om kvenene. Den har dessverre blitt utsatt fordi vi måtte få ferdig denne dokumentaren om Setoene først, forteller Lönnroots til Ruijan Kaiku.
Det er ikke satt en dato for når den kvenske dokumentaren kommer, men filmskaperne håper på å få den publisert innen ett halvt år.

Dokumentarene om setoene og kvenene er på finsk, men tekstet til engelsk slik at ikkefinskspråklige også kan få med seg innholdet.

 

Her kan du se dokumentaren om seto-folket (fra Lönnroots youtube-kanal): «Seto»

Her er den kvenske musikkvideoen «Pärmistä pärmhiin» (Fra vår sak fra 8. august 2016 og fra Lönnroots egen facebookside): «Hentet inspirasjon på Kipparifestivalen»