– Ble skuffet over det jeg fant

Bygda som gikk fra blandet drops til kun norsk: I sin universitetsmaster fant lektor Johanne Andrea Engstad Nilsen mye nedslående sett med kvenske øyne, likevel er hun optimist. – Selv om mine funn ikke lover godt for kvensk språk og kultur i Skibotn, så må det ikke tolkes som en profeti. Det skjer mye bra, og når ungdommen blir eldre, vil mange interessere seg mer for sin bakgrunn, sier hun. (Foto: Arne Hauge)

 

Da Johanne Andrea studerte ungdomsinteressen i Skibotn, kjente hun lite til den kvenske vinden som sies å feie landet.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Jo, jeg ble veldig skuffet over det jeg fant, bekrefter Johanne Andrea Engstad Nilsen overfor Ruijan Kaiku.

Engstad Nilsen er lektor ved Ishavsbyen videregående skole i Breivika i Tromsø, og skrev sin masteroppgave på kvensk ungdom og kvensk identitet. Feltarbeidet gjorde hun i sitt hjemsted Skibotn, ei bygd som før har hatt ry for å være «et lite Finland i Norge.»

Nedslående funn

Som sine informanter valgte Engstad Nilsen ei gruppe av bygdas ungdommer, som hun spurte ut om kunnskap og tanker rundt egen identitet og stedets kulturelle arv. Hovedproblemstillingen ble holdningen til kvensk språk og kultur, samt om bygdas kvenske bakgrunn betyr noe for dagens ungdom. Hun sier at funnene var nedslående, i alle fall fra et kvensk revitaliserende synspunkt.

Flere av informantene satte likhetstegn mellom samisk og kvensk. De klarte ikke å skille, og hadde vansker med å sette ord på hva det kvenske var, sier hun.

Håndplukket ungdom

– Når jeg spurte om noe kvensk, svarte de som om jeg hadde spurt om noe samisk. Det samiske har bedre fotfeste i Skibotn, sier lektoren.

Det forverrer saken at de 10 jentene og 6 guttene ble håndplukket, noe lektoren bekrefter kan gi ekstra grunn til bekymring.
– Jeg valgte ut ungdommer som jeg mente kunne ha tilknytning til det kvenske, og muligens være bærere og videreformidlere av kvensk språk og kultur, sier hun.

– Ble du overrasket over funnene?

Tenkte lite på det

– Jo, jeg ble først overrasket, helt til jeg tenkte på min egen tid som ungdom i Skibotn. Det kvenske var ikke noe som interesserte meg, eller som jeg kunne noe særlig om.
– Det var først da jeg hadde bodd i Tromsø noen år, gått på universitetet og kjent på hvem jeg var, at det ble viktig for meg det som var hjemme, sier lektoren, som kommer fra en familie med både kvenske, samiske, svenske og norske røtter. Bestemoren snakket kvensk, et språk Johanne Andrea hørte i sin oppvekst.

Et norsk samfunn

I likhet med Engstad Nilsen har de fleste familiene i Skibotn gått gjennom et språkskifte, fra to- og trespråklighet til norsk enspråklighet. Noe har riktig nok skjedd i holdningene til minoriteter og deres språk og kultur, men det gjelder samisk, i liten grad kvensk. Skibotn er i dag et norsk samfunn, og ikke et finsk-kvensk som det kunne blitt beskrevet som for 100 år siden.
Et prosjekt fra 2014 viste da også at få unge i Skibotn har en klar oppfatning om hva som kjennetegner kvensk kultur, noe Engstad Nilsens funn sterkt underbygger.

Ingen relevans

Ungdommen sa de oppfattet seg først og fremst som norske, og sa tross uklare meninger om egen etnisk identitet, tydelig fra at de ikke var kvenske. Lite rart, sier lektoren, idet kulturuttrykkene som omkranser ungdommen er norske. De snakker norsk, og meldingen var klar; norsk er nok for dem.

– Flere uttrykte at bygde- og språkhistorien ikke har noen relevans for dem i dag, og jeg tror ikke det er så mange ungdommer som syns det er viktig å ta det med videre. Og det syns jeg er ganske trist, sier Engstad Nilsen.

Likevel optimist

Selv om det er virkelighetsfjernt for de unge å lære seg kvensk og engasjere seg i kvensk kultur, er Johanne Andrea forsiktig optimist. Når man blir eldre, sier hun, vil mange interessere seg mer for sin bakgrunn, samtidig som det skjer mye bra på revitalisering og holdningsskapende arbeid.

– Det jobbes mye med å spre kunnskap om kvensk språk og kultur, og det jeg fant i masteren min gjør bare dette arbeidet ekstra viktig, oppsummerer hun.