Blir det fast plass på statsbudsjettet for Kippari?

Jo Inge Hesjevik (H) er ordfører i Porsanger, finnmarkskommunen hvor Kipparifestivalen arrangeres. I dag skjer det annet hvert år, men det kan endre seg med fast statlig bevilgning. (Foto: Arne Hauge)

 

I så fall blir den landets aller første i sitt slag. Porsangers ordfører slutter seg til ideen om festivalens videre skjebne.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det var Terje Aronsen som nylig gjorde oss oppmerksom på at Kippari nok kommer fra det kvenske ordet for skipper. Kippari. Nær sagt selvfølgelig. Og kanskje kan nettopp Kipparifestivalen ta reell styring på den kvenske festivalskuta?

At festivalen er ekstra betydningsfull, har vi Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik sine ord på. Han understreker dens historiske rolle i det å ha gjort folket oppmerksom på at vi har et kvensk språk og en kvensk kultur.

Presis hvem som hadde statsbudsjett-ideen er vi noe usikre på, vi hørte den bli nevnt fra flere ulike hold i løpet av festivalhelga 19. til 21. juli i år. Hesjevik mener forslaget er godt.

Også realistisk

– Den er plassert midt i dette kvenlandet som strekker seg fra Varangerfjorden til langt ned i Troms, og vi har ingen kvenske festivaler som er på statsbudsjettet. Det hadde vært stas å fått en festival som kunne satse litt mer gjennom hele året, som kunne bli et samlingspunkt for det kvenske i hele landet. Dette er eksempel på en tanke og en idé som må løftes, sier han.

– Det er realistisk også?

– Det vil bli den første i sitt slag. Og det i seg selv, at staten ikke har en eneste, gjør det kanskje litt enklere, sier han.

– Hva kan du og dere bidra med her?

Hjertet i det kvenske

– Vi er nødt til å løfte det i partiene våre. Jeg i Finnmark Høyre, og noen i Troms Høyre. Det samme må Arbeiderpartiet og FrP. Vi må få det inn i systemet og ville det politisk, og jobbe opp i mot dem som til slutt får regjeringsmakt etter valget. Liten tvil om at vi også må påvirke inn i valgkampen hvis vi skal få det til, sier han.

Ideen baserer seg på den unevnelige og ubetalelige mengde dugnadsinnsats som er lagt ned, i Kipparis mangeårige liv. Samt også på et stadig voksende Kventun, organisert av og omkring det som er festivalens faglige og lokalitetsmessige hjerte – Kvensk institutt. Hesjevik er klar på at det å gi liv til ideen, stadig kommer til å kreve lokale ildsjeler pluss hardt arbeid.

– Grunnarbeidet må gjøres av dem i Børselv, i og rundt festivalen, og så skal vi jobbe politisk for å hjelpe til, sier han.

En stor sum penger

En gang i tiden var Hesjevik byråkrat på Sametinget, og hans videre politiske erfaring er bred. Vi ba ham kompetansebasere et løselig tall. Svaret, fikk vi vite, er 2,5 millioner kroner.

Sånn omtrent det må festivalen årlig ha over statsbudsjettet. Da kan den driftes året rundt av to personer i halv stilling hver, og ennå ha rundt 1,5 millioner igjen til å innkjøp av artister, foredragsholder og alt det andre som kreves.

– Jeg tror Kipparifestivalen virkelig har en mulighet til å bli en sånn festival for kvenene i Norge. Børselv har sjøfisket i fjorden, tilknytning til lakseelva og landbruket. Sånn har omtrent alle kvensamfunnene i Nord-Norge blitt bygd opp. Rundt elv, sjø, landbruk.

– Derfor utfordrer jeg Kippari til å ta den rollen. Jobbe for å få det til. Det hadde vært stas, fastholder Hesjevik.