Kjedelig navne-avgjørelse i Tana

Det er mange trespråklige skilt i Tana, men tettstedet og brua har kun norsk og samisk. Målet er endring til det bedre, og her ser vi Thormod Holti (til venstre) sammen med foreningsleder Alf Steinar Børresen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Oppdatert: Utvalget utsatte saken – et helt år. Den lokale kvenforeningen er skuffet.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Ja, vi er skuffet over denne avgjørelsen, sier Thormod Holti fra Tenon kvääniseura – Tana kvenforening.

Sterk i trua gikk han til dagens møte i utvalg for oppvekst og kultur, der kvensk navn på selve kommunen sto på sakskartet.

– Jeg dro dit for å høre på debatten, og selv om jeg for en gangs skyld var optimist på forhånd, så gikk det altså ikke veien. Dessverre, sier veteranen.

– Sa de noe om årsaken til den lange utsettelsen?

– De sa at saken ikke var godt nok utredet, sier Holti.

– Din reaksjon på det?

– Jeg reagerer veldig på det, for den har jo vært til behandling lenge. Vi stiller oss uforstående til denne utsettelsen, fastholder han.

«Spørsmål om kvensk kommunenavn??» het saken som var oppe, en klar rekord i undrende sakstittel.

Sendte både hit og dit

Slik vi leste saksopplysningene kunne det framstå som om spørsmålet var nytt, formulert som at kommunen har mottatt «en henvendelse med spørsmål om å starte prosessen for et kvensk kommunenavn til offentlig bruk.» Men kvensk navn på denne finnmarkskommunen har lengre bakgrunn enn som så, klargjøres det fra Tana kvenforening:

– Denne saken ble reist i 2017, hvis jeg husker rett. Vi reiste navnesak både på tettstedet, brua og selve kommunen. Vi sendte det både til Kartverket og kommunen, sier Holti, som her minner om at ulike instanser er inne med ulik tyngde i forhold til om navnene gjelder fjell og terreng eller kommuner og gater.

– Kan godt være at det har kommet et nytt innspill nå i nyere tid. Men det gjør vel ingen ting. Det er bare fint, det viktigste er stadig å få navnet på plass, sier kvenforeningsmannen.

Velge 1 eller 2?

Foran møtet hadde kommunedirektøren innstilt to alternativer. Enten at utvalget selv bestemmer at Tana skal ha trespråklig navn, eller at at de velger å legge saken fram for kommunestyret.

Det første betyr slik vi forsto det «grei skuring» og avgjort sak. Eneste som gjenstår er å få en tilråding hos kvensk stedsnavntjeneste før det søkes til kommunaldepartementet.

Det andre betyr at de folkevalgte må avgjøre om kommunen i det hele tatt skal være trespråklig, altså søke om offisielt kvensk navn. Holti har for øvrig vært involvert i det meste av kvenske navnesaker i Tana, samt fulgt opp med skilting ute i naturen ved kvenske bygder som Maskijoki og Louttijoki, Masjok og Luftjok. Lett har det aldri vært.

En overkjørt følelse

– Det har vært mye motbør mot det kvenske i Tana, på mange felter og i mange år. Også i navnesakene har vi dessverre opplevd at kommunen trenerer det kvenske, sier han.

– Men likevel har det vel vært mulig også i Tana å være kven og ha en kvenforening?

– Ja ja, bevare meg vel. Mellom folk er det ikke et stort problem, men med en gang man vil løfte saker som berører det kvenske inn i det offentlige, inn i styre og stell, da opplever man seg overkjørt. En slags negativ holdning som gjør at vi har måttet stå på barrikadene hele tiden, sier veteranen.

En underlig ting

Heldigvis har de sterke folk som jobber for det kvenske, særlig leder Alf Steinar Børresen trekkes fram, og Holti peker på den pussighet at kommunen er trespråklig i mengder når man passerer mindre steder. Men kun tospråklig straks du passer skilter som viser at nå er du «down-town.» Noe som der i leia betyr at nå har du kjørt langt og kommet til Tana bru.

– Det jeg syns er rart i Tana, er at småsteder som for eksempel Harrelv, Masjok, Polmak, Alleknjarg og Storfossen [Harrijoki, Maskijoki, Pulmanki, Allikkaniemi ja Isokoski] har fått sine vedtatte kvenske navn. Med skilter og all ting. Men ikke tettstedet hvor mesteparten av folket i dag bor.

– Tana bru?

– Ja. Både tettstedet og brua. Her savner vi fortgang på navnene.

– Og dere har foreslått..?

– Vi har forslått Tenonsilta for tettstedet og Tenon silta for brua. Og Tenon kunta for kommunen. Det er helt naturlig å skilte trespråklig alle steder, fastholder Holti.