Som navnet tilsier jobber kvensk kirkeutvalg for mer kvensk i den norske kirken. Bildet viser utsnitt av altertavlen i Lakselv kirke i Porsanger i Finnmark, kommunen som trolig har kommet lengst når det gjelder kvensk kirkeliv. (Foto: Arne Hauge)
– Man kan stille spørsmål ved sammensetningen av kvensk kirkeutvalg for de neste fire årene, sier utvalgsmedlem Elin Seppola Brandvoll. Flere har trukket seg, selv valgte hun å fortsette.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
At Elin Seppola Brandvoll valgte å fortsette som medlem av kvensk kirkeutvalg for perioden 2020 – 2024, var ingen selvfølge. Fra ulike hold har Ruijan Kaiku mottatt innvendinger mot blant annet sammensetningen av utvalget, der administrasjonen ved Nord-Hålogaland bispedømmeråd «etter henvendelse til soknene i bispedømmet» har fått inn Oddgeir Sølvfæstersen og Sven Becker som foreslåtte kandidater. Dette i tillegg til Seppola Brandvoll samt en ennå ikke foreslått suppleringskandidat.
Opplysningene framgår av saken «Oppnevne utvalg for Kvensk kirkeliv,» behandlet i bispedømmerådet i april i år. Seppola Brandvoll er blant dem som reagerer på den foreslåtte sammensetningen.
Hvem ble forespurt?
Nylig sendte hun en epost til Steinar Sneås Skauge, han er rådgiver i Nord-Hålogaland bispedømme, og satte fingeren på problemet. Hun spurte om det ikke er naturlig at de som skal sitte i utvalg for kvensk kirkeliv og ivareta kvenenes interesser, er kvener med kjennskap til kvenene og deres behov i forhold til kirka? Hun spurte også om det er sendt ut henvendelse om gode kvenske kandidater til menighetskontorene i fylket, blant annet Storfjord kommune? Og hva med henvendelse til kvenforbund? Elin sier hun så langt ikke har fått direkte svar på sine spørsmål.
Også fra andre hold har Ruijan Kaiku registrert frustrasjon over bispedømmerådet, og fått innspill av samme type. Det spørres om menighetsrådene i kvenkommuner som Alta, Nordreisa og Storfjord ble spurt om kandidater i forbindelse med oppnevningen av utvalgsmedlemmer. Norske kveners forbund og Kvenlandsforbundet er for øvrig instanser bispedømmet naturlig burde henvende seg til i saken, pekes det på. Også Seppola Brandvoll har kjent på frustrasjonen:
Blir spennende å se
– Jeg hadde også tenkt å sette kroken på døra og trekke meg fra utvalget, men bestemte meg for å fortsette en stund til, sier hun, og nevner det kvenske salmeprosjektet som særlig årsak til sin fornyete interesse.
Les også: – Det var ingen misforståelse, Olav Øygard
– Jo, det var litt rart, sier Elin til det pussige faktum at den ene kandidaten, Oddgeir Sølvfæstersen, er medlem av det sittende bispedømmerådet. Pussig i lys av utvalgets mandat, som er å være et «rådgivende organ for bispedømmerådet og biskopen,» for å sitere et vedtak i bispedømmerådet fra desember 2014.
– Men nå blir det spennende å se hvordan kvensk kirkeutvalg blir å fungere. Jeg velger å håpe på det beste, tilføyer hun.
Uten gehør og penger
På den annen side; det nye kvenske kirkeutvalget bør kunne få til mer kvensk kirkeliv enn det forrige klarte. Fra en rekke ulike hold er vi kjent med at utvalget har manglet gode økonomiske og andre rammebetingelser, noe også Seppola Brandvoll kan bekrefte.
– Det stemmer at det har vært liten aktivitet i utvalg for kvensk kirkeliv. Tidvis har arbeidet stått stille. Men det er en konsekvens av å ikke nå fram. Det blir stillstand når arbeidet ikke fører til noe, når man ikke blir verdsatt. Jeg føler at vi blir motarbeidet av kirken, både når det gjelder økonomi og det å bli hørt. Jeg er ikke redd for å si det, og jeg er enig med Egil Borch og de andre som tar bladet fra munnen og sier at kirken driver fornorskning. Jeg syns ikke vi kvener skal angre på å si det, sier Elin Seppola Brandvoll.
Les også: Mener kvenene sliter med et anti-kvensk Kirkeråd
Ensom kven?
Så langt er Elin, etter det vi kjenner til, ensom kvensk svale i det foreslåtte kvenske kirkeutvalget. Dette i sterk kontrast til det forrige, som ble ledet av Kristin Mellem med Egil Sundelin og Arne Skare med på lag. Elin opplyser at hun var med fra starten av, og har nå altså valgt å holde ut i troen på mer ressurser og gehør for driften av kvensk kirkeliv. Hun viser til helt nylige møter hvor hun har minnet sentrale aktører på hva Kirkemøtet og Kirkerådet har sagt:
– Kirken har sagt at også det kvenske kirkelivet skal ivaretas og inkluderes. Nå velger jeg å tro at det skjer, sier hun.