«Blir veldig glad hver gang man kommer over nye slektninger»

Solbjørg Asbjørnsen og Rolf Magne Torresen dro nordover i bobil. Vi pratet med dem i Varanger i Finnmark. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Identitetsfølelse er viktig også for den psykiske helsen. Det mener Solbjørg Asbjørnsen, også hun besøkte fellesskapet i form av en kvensk festival i sin sommerferie.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Å finne ut mer om sitt opphav utvider perspektivet på hva tilhørighet er. Og perspektivet på hva identitet er. Det har å gjøre med selvbevissthet og stolthet, samtidig som en følelse av identitet også er viktig for den psykiske helsen. Det å faktisk kjenne til røttene sine, det er viktig, sier Solbjørg Asbjørnsen, i dag bosatt på Fauske i Nordland.

– Merker også du økt kvensk bevissthet?

– Ja. Jeg ser at det er flere sider på sosiale medier som tar opp det kvenske. Og jeg har søskenbarn og annen slekt i Nord-Troms som også har blitt mer bevisst på det kvenske, sier hun.

Noe nordfra?

Det var på årets ferietur nordover at hun og reisefølge Rolf Magne Torresen fikk nyss om festivalen Lyden av Skallelv. De ble nysgjerrige og tok turen utover vakre Varangerhalvøya. Der møtte de kvensk fellesskap, kan det bekreftes.

Rolf Magne Torresen kommer opprinnelig fra Halsa i Meløy kommune, og har i motsetning til sitt reisefølge ingen kvenske aner.

– Nei, ikke som jeg vet om. Men jeg har ei oldemor som var same, sier han.

– Så da er det noe nordfra i deg også?

– Ja, det er riktig. Ganske mye også, sier Torresen, som tidligere hadde finnmarkskysten som en vesentlig del av aktiviteten da han drev med fiske.

Var åpen om det

Når det gjelder Solbjørg, så er det fra morsslekta at hun har sin kvenske avstamming.

– De kom til Nordreisa en gang mellom 1875 og 1880. Så jeg er halvt kven, sier Asbjørnsen, som gjennom egen slektsgransking har funnet flere av de grenene som kom fra områder som senere ble Finland.

– Pratet dere om dette hjemme?

– Ja. Mor mi var åpen om det at vi kom fra Finland under nødsårene, sier hun.

Og hvis vi skjønte saken rett, så havnet mor hennes sørover til Steigen i Nordland under evakueringen, og der ble hun. Foreldrene hennes, altså Solbjørgs besteforeldre, dro derimot nordover igjen. Tilbake til hjemplassen Meiland i Kvænangen, hvor de bygde opp husene som gikk tapt i krigsårene.

Kvensk tradisjon

Til gamle trakter inkludert Kallijoki dro paret som vanlig med bobil. De er ofte ute på slike turer, til Nord-Troms og iblant også til Finnmark.

– Jeg har stor familie her oppe, og syns det er veldig viktig å holde kontakten. Dessuten er det interessant å lære mer om kvenske tradisjoner og kvensk kultur, sier Asbjørnsen.

Av øvrig kvensk tilknytning tar vi med at hun blant annet er i slekt med Salomon Mortensen, han var fra noe som heter Gullgammen utenfor Honningsvåg. Han var onkel til mor hennes.

– Jeg må nesten gå i papirene mine for å nevne flere eksakte navn, men vet at jeg har familie også i Hasvik og noen andre plasser i Finnmark, sier hobby-slektsgranskeren.

I lengste laget

– Slektsgransking har blitt populært, du trives med det som hobby?

– Ja. Nå har jeg holdt en del på med det, men blir stadig veldig glad når jeg kommer over nye slektninger, sier hun.

– Har du prøvd å kontakte slekta i Finland?

– Nei, det blir i lengste laget tilbake. Da snakker vi fem-menninger og sånn, og da blir det vanskelig, sier hun.

Når det er sagt, Asbjørnsen har likevel besøkt Kuusamo og en rekke andre steder i vårt naboland, dette som ledd i hennes pågående leting etter å kartlegge eget opphav. Og samtidig styrke egen følelse av identitet og tilhørighet.