Bokanmeldelse: Skogfinnenes rike i endring

Britt Karin Larsen sin avsluttende roman i serien om folket fra Finnskogen tar leseren med til vår tid.

Solveig Johnsen

Med den syvende romanen Kaldere mot natten om folket fra Finnskogen, avslutter forfatteren Britt Karin Larsen sitt store romanverk om skogfinnene, som hun har skrevet på i syv år.

Forfatteren tar leseren med til Mostamägg, torpet som den første romanen hentet handlingen fra. Her møter vi dikteren Per, som med kona Elida og gamlekona fra Havukota, enn så lenge bor på bestefar Tanelis livsverk, som nå framstår fattigslig. En forsker fra Finland og en journalist kommer til Mostamägg for å dokumentere den gamle finnekulturen og kanskje høre den siste som snakker finsk. Mye av boka er viet de endringene som skjer i skogfinnenes samfunn.

Boka starter ved begynnelsen av andre verdenskrig og går femti år fram i tid. Den norske delen av Finnskogen er i krig, mens den svenske siden er fritt land. Mange skogfinner, deriblant Oliver, loser og hjelper flykningene over til Sverige, og en av de han hjelper er jødiske Ruth. De er blant de mange personene vi møter gjennom boka.

Etterkrigstiden er preget av motsetningene krigen skapte mellom motstandsfolk og de tyskervennlige. Turid er tyskerbarn, og vi følger henne i hennes streben etter å komme til Mostamägg og se torpet som hennes forfedre kom fra, men det er ikke mange igjen som kan vise vei til den forlatte plassen. Å kjenne slektas historie blir viktig for henne, som nå bor i Oslo, byen med flest finskættede i Norge. Dikter-Per har for lengst flyttet til Oslo, der han opplever en oppblomstring som forfatter.

Mange flytter fra Finnskogen, og de gamle torpene blir stående øde og forfaller. De gjenværende som driver med husdyr blir nærmest sett på som forbrytere når de ønsker å bekjempe ulv og bjørn som dreper husdyra i utmarka. Massiv tømmerhogst endrer også naturgrunnlaget deres.

Til de fraflyttede torpene på Finnskogen flytter unge mennesker som søker en alternativ livsstil. En hippiefamilie fra Oslo blir møtt med mistenksomhet fra de fastboende som er igjen. Innflyttere til Finnskogen opplever den samme mistenksomheten fra de fastboende, som finnene selv opplevde når de kom til Finnskogen og slo seg ned der.

Den gamle finneveien gjennom Finnskogen, enten det var på norsk eller svensk side av grensa, er blitt et kulturminne og ettertraktet turområde. De fastboende som opplevde denne forandringen ser at deres skogfinske kulturarv blir en attraksjon, som trekker mange turister til skogen. Noen liker det, andre ikke. Som vi ser hos andre minoriteter, så stiftes egen skogfinsk forening og det blir laget film om dem. Forfatterens bruk av slike gode tidsmarkører gir leseren god pekepinn om når handlingen finner sted.

Vi får også høre hvordan etterkommerne til skogfinnene i Amerika har det.  For noen blir det svært viktig å ta vare på ting, lære finske sanger eller gi finske navn, som kan gi en tilhørighet til skogfinske forfedre, mens andre ikke ser seg tilbake.
Som i de foregående bøkene veksler forfatteren sin synsvinkel, og i det ene avsnittet eller kapittel er vi på Finnskogen eller i Oslo, mens i neste er vi i Sverige eller Amerika. Det er en fordel å ha lest de foregående bøkene i denne romanserien, for tilbakeblikkene er mange i Kaldere mot natten og sammen med forfatterens refleksjoner knytter de historien sammen.

Forfatteren viser igjen sterk sympati for outsidere og minoriteter i samfunnet. I tillegg til skogfinnene som gruppe, er de mest framtredende dikteren Per som sliter med å finne sin plass, det er jødiske Ruth og det er tyskerungen Turid, og alle er de blant de sentrale personene i denne romanen.

Troverdig
Britt Karin Larsens styrke er på den ene siden hennes særegne fortellerstemme. Som i hennes foregående romaner i serien bruker hun også her betraktninger og spørsmålsstillende refleksjoner som innledning til mange av kapitlene. Det er mye allmenngyldig livsvisdom som gir ettertanke hos leseren. Hennes mange fine naturbeskrivelser med stor respekt for treet, skogen og tegnene i naturen er en viktig del av dette.
På den annen side har forfatteren en nærhet til og kunnskap om stoffet hun skriver om, som gjør boka hennes troverdig. Det hviler også noe tungt over tittelen Kaldere mot natten, som gir leseren assosiasjoner om en Finnskogen som ikke lenger er slik den en gang var.
Med sine historiske romaner om skogfinnene har forfatteren løftet fram et helt folks historie i god fortellerstil, og det fortjener mange lesere.

 

Britt Karin Larsen*
Kaldere mot natten. Roman
Cappelen Damm, 2015
ISBN: 978-82-02-49282-3