Bokomtale: Kvenene – et folk ved ishavet

92 år etter den finske originalen kom den norske oversettelsen. Forfatter Aase Wynn har lest boken, og skriver i denne anmeldelsen at hun gjerne skulle hatt den for noen år siden da hun skrev om egen slekt. (Omslagsfoto)

 

«For Paulaharju var det viktig å gi den folkelige tradisjonen en lettlest form, og denne egenskapen har oversetterne åpenbart klart å ta vare på», skriver vår anmelder om storverket om kvenene.

 

Aase Wynn

 

Samuli Paulaharjus Ruijan suomalaisia (1928) har kommet i norsk utgave på Orkana forlag og heter Kvenene – et folk ved ishavet. Boka skildrer kvenenes historie, liv og kultur opp til 1920-tallet. Her finnes innsiktsfulle og detaljerte beskrivelser av folk og miljø som nesten har blitt borte.

Jeg burde hatt tilgang til Kvenene – et folk ved ishavet for noen år siden, da jeg skrev om min kvenske tippoldefar og hans dramatiske vei til Norge og balsfjordslekta han gifta seg inn i og som også var av finsk opphav. Finnmarkens folk, en svensk utgave fra 1973, lå på bordet, men jeg orket dessverre ikke lese så mange sider, for jeg syntes at teksten var tung å komme gjennom.

I den nye norske utgaven av Kvenene – et folk ved ishavet, flyter språket lett og ledig. Det var bare å la øynene følge linjene og bevege seg gjennom kolossen på mer enn 500 sider uten større anstrengelser. Ifølge Mikael Holmberg, Helge Huru og Jan Erik Kaplon som har oversatt boka fra finsk, har de hatt sine utfordringer med det poetiske språket og har valgt å forenkle det noe ved å dele opp lange setninger og kutte gjentakelser. For Paulaharju var det viktig å gi den folkelige tradisjonen en lettlest form, og denne egenskapen har oversetterne åpenbart klart å ta vare på.

Boka inneholder to solide innledninger som gir leseren bakgrunn og perspektiv på det stoffet som Paulaharju presenterer, samt oversetterens forord og forfatterens innledning.

Førsteamanuensis Anitta Viinikka-Kallinen oppsummerer Samuli Paulaharjus storverk som en reise til 1920-tallets kvenske bygder. Hans beste bøker har blitt anerkjent og verdsatt og har fått et rykte i Finland som er nærmest legendarisk. Viinikka-Kallinen peker på at forfatteren har en særegen stil som befinner seg i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa.

Sakprosa og poesi

Forfatteren er inspirert av finsk folkediktning og folkelig fortellerkunst, og han bruker bibelske bilder når han skal beskrive mennesker og natur. Han skildrer fiskene i havet, fuglene i lufta og mennesker i kamp med maktene slik at de minner om magiske skapninger fra fabler og eventyr. I Ruija møter folket fra de dype skogene fantastiske, skremmende landskap, høye klipper og fjell. I sjøen finnes en rikdom av fisk og sjødyr, men også farlige uhyrer som menneskene må sloss mot med livet som innsats når de skal tjene til sitt daglige brød. Utkommet er et lotteri, der resultatet kan være eventyrlige rikdommer eller ingenting, eller enda verre; den visse død. Med sin fengende blandingen av sakprosa og poetisk språk virker ikke boka foreldet, selv om det har gått nesten 100 år siden den ble skrevet. På den annen side kan Kvenene – et folk ved ishavet selvfølgelig ikke leses som en faktabok 100 år etter sin tilblivelse.

På sine reiser registrerte Paulaharju kvenenes og tornedalfinnenes minoritetskultur slik han oppfattet den. Han var en selvlært folkelivsgransker med interesser både av vitenskapelig og kunstnerisk natur. Han interesserte seg for hav og land, fugler og dyr, næringer, bygninger, arbeidsredskap, arbeidsmetoder, muntlige beretninger og menneskenes personlige historier og deres situasjon. Han samlet også planter på reisene sine. Åpenhet og fravær av en strikt metode var hans styrke og en av grunnene til at bøkene hans har tålt tidens tann så godt, konkluderer førsteamanuensis Anitta Viinikka-Kallinen.

Paulaharjus detaljerte beskrivelser vil lett fenge den interesserte leser. De siste 100 årene har ført med seg så store forandringer i samfunnet, ikke minst i Ruija, at fortida har blitt forvandlet til fremmed land for de fleste av oss som lever her i dag. Kvenene – et folk ved ishavet gir oss en uvanlig anledning til å besøke dette landet.

Det er fristende å prøve å spore sine forfedre og formødre blant alle menneskene som Paulaharju nevner. Han møter dem i bygder og byer der de har slått seg ned, han hører dem fortelle om sin nåværende situasjon og ofte får vi vite hvilke kvener som bodde på stedet tidligere og deres historie. Paulaharju forteller om sine besøk i Vadsø, Neiden, Bugøyfjord, Bugøynes, Vardø, Nord-Varangers østbygder, Vestre Jakobselv, Tana, Lakselv, Børselv, Kåfjord, Alta, Nordreisa og Lyngen. I boka er stedsnavn angitt både på kvensk og norsk, samt navn, alder og bosted til alle fortellerne.

I følge den overleverte tradisjonen var høytlesing fra boka i de kvenske hjemmene vanlig, spesielt fra kapitlene som omhandlet deres egne hjemsteder, fra Nord-Troms og Finnmark, skriver professor Einar Niemi i sin innledende artikkel.

Ruijan suomalaisia (1928) ble den store fortellingen – magnum opus – om kvenene. Det er det muntlige materialet, forfatterens samtaler med gamle kvenske “gubbar og gummor” som var viktigst, mens skriftlig materiale kom i tillegg. Av de 242 informantene som er navngitt i boka, var 80 prosent mellom 50 og 89 år, de fleste i 70-årene. I Ruija tok han nesten 500 fotografier og han laget i tillegg en stor mengde tegninger. I motsetning til mange andre forskere i sin tid, intervjuet han også kvinner.

Det meste av materialet som inngikk som kildegrunnlag i Ruijan suomalaisia var fra tre studiereiser som foregikk i 1925, 1926 og 1927. På noen av reisene sine hadde han med sin kone Jenny.

Samuli Paulaharju (1875-1944) skrev 21 folkloristiske bøker i årene mellom 1906 og 1943. Han kom fra Kurikka i Søndre Østerbotten, var utdannet folkeskolelærer og arbeidet som lærer for døvstumme. Han hadde også mesterbrev som møbelsnekker.

Fakta om boken:

Kvenene – et folk ved is havet, Orkana forlag 2020
Oversatt fra finsk av Mikael Holmberg (hovedansvarlig for den språklige utformingen), Helge Huru og Jan Erik Kaplon
ISBN: 978-82-8104-341-1
www.orkana.no
Original tittel: Ruijan suomalaisia, utgitt av Kustannusosakeyhtiö Kirja, 1928
Omslagsillustrasjoner: Samuli Paulaharju Sats: DesignBaltic Trykk: Adverts