Bør kvener få status som urfolk?

«Sola går snart ned for å få saken på dagsorden innen Stortingets behandling av kommisjonsrapporten», skriver vår kronikør. (Foto: Unni Elisabeth Huru)

 

I denne kronikken berører Unni Elisabeth Huru et spørsmål som vekker både begeistring og skepsis hos kvenfolket.

 

Unni Elisabeth Huru

 

Ikke alt er på stell

Kvenske medier har denne sommeren kunnet øse fra et overflødighetshorn av kvenske kulturtilbud. I den ene artikkelen etter den andre har arrangører og publikum smilt fra øre til øre. Under denne oppriktige stemningen av fest og glede, lyser det svakt av glør som tyder på at ikke alt er på stell.

Tromsø kvenforening la i slutten av mai ut en spørreundersøkelse i facebookgruppa Kvener ut av skapet. Den oppfordret til å mene noe om hvor vidt kvener bør få status som urfolk. Av de drøyt 240 som deltok i undersøkelsen, ønsker 70 prosent en utredning av spørsmålet.

Leder for Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, er positiv til at muligheten blir undersøkt. På spørsmål fra Ruijan Kaiku svarte han at foreningen ønsket å ta temperaturen på holdninger og tanker rundt temaet.

Hva mener kvener om urfolkstatus?

Ifølge NRK Kvääni får de som ønsker en utredning støtte fra fagfolk. Hanne Hagvedt Vik er professor i internasjonal historie ved Universitetet i Oslo, hun har blant annet jobbet med internasjonale urfolksrettigheter, og mener det er rimelig å be om en utredning.

Det vi ikke umiddelbart kan lese ut fra spørreundersøkelsen i Kvener ut av skapet, er den enkeltes begrunnelse for svaret de avga. Man skulle tro at det store engasjementet ville avspeile seg i kommentarfeltet under innlegget, men bare noen få deltok. Dette kan tolkes som at det er krevende å uttale seg, men svaret kan også ligge andre steder.

Spørreundersøkelsen var knyttet opp mot flere saksområder. Det ene var den pågående prosessen i Sverige om urfolkstatus. Fordi folkegruppen kväner, lantalaiset og tornedalingar er den samme som kvener i Norge, er det relevant å se disse sakene opp mot hverandre. Begjæring om en utredning ble klokket inn mot oppgjøret med forsvenskingspolitikken.

Holdninger i organisasjoner og embetsverk

Holdninger i embetsverket var også en av vinklingene på spørsmålet i undersøkelsen. Det kan være at noen av dem som svarte ja har et ønske om å utfordre akkurat dette. Dårlige holdninger la grunnlaget for fornorskingspolitikken, og rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen slår fast at de er fremtredende også i dag.

Undersøkelsen var videre lenket mot en artikkel i NRK Kvääni. Den omhandler forskjellsbehandling mellom samer og kvener, og tar utgangspunkt i signaler fra Kvensk Finsk Riksforbund og Norske kveners forbund. Begge organisasjonene mener at den økonomiske forskjellsbehandlingen er stor, og at den oppleves urettferdig.

Det var statssekretær Nancy Porsanger Anti som forsvarte embetsverket.

Hun forstår at størrelsen på bevilgninger kan oppleves som urettferdig, men mener det ikke er konstruktivt å sammenlikne samer og kvener/norskfinner. Anti gjør det klart at størrelsen på bevilgningene er forskjellig, og at de er knyttet til folkegruppenes status.

Foruten det pekte hun på at det har vært en omfattende utbygging av samiske organisasjoner og institusjoner i løpet av de siste tiår.

Følgelig har dette ført til økte rettigheter, og også etablering og utvikling av tilbud. Med det legger hun fakta åpne for tolkninger og argumentasjon.

En videre sammenlikning kan være at kvener tilsvarende ikke har steder å møtes, verken når det gjelder samkvem eller utvikling av politikk.

Tause kvener

Natasha Telson, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, forsvarer også forskjellsbehandlingen ut fra status. Videre legger hun vekt på at samer utgjør en stor minoritet. Hun føyer til at det er uheldig å sette minoritetsgrupper opp mot hverandre.

Denne påplussingen viser en holdning, ikke fakta.

Som urbefolkning har samer rett til å delta i beslutningsprosesser om inngrep i landområder, mens kvener ikke har det. En utvidet mulighet til å uttale seg i saker som angår dem, vil ikke rokke ved dette forholdet.

Få av dem som deltok i spørreundersøkelsen er kjent for allmennheten gjennom kvenske medier. Kvener flest kan altså ha et dypt engasjement, men deltar ikke i en åpen diskusjon. Det samme kan man tenke seg til av saker som tas opp gjennom kvenske medier. Et mindretall av dem har en klar politisk profil, og når sakene først kommer, skaper de ikke debatt.

En begjæring om å få saken utredet kan bidra til økt synliggjøring. En endring av status vil gi klare rettigheter. Sola går snart ned for å få saken på dagsorden innen Stortingets behandling av kommisjonsrapporten.

Det skjer i november, og vil legge føringer for kvensk samfunnsliv i lang tid framover. Foruten det bør man merke seg at det ikke finnes en opplagt adresse for hvem som kan sende inn en slik begjæring om urfolkstatus.