Magne Fossvoll fra Nordreisa husflidslag skryter av Bork Yttregaard Jakobsen, og mener 7-åringen har potensiale til å overta «jobben» hans en gang i framtiden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han er «alltid» på plass ved spikkestasjonen, og har også lært en del. Læremestrene tror han kan overta etter dem en gang i framtiden.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Sitter du fortsatt her og spikker?
– Ja.
– Er det fortsatt seljefløyte du holder på med?
– Nei, det er for sent nå. Det fastslår 7 år gamle Bork Yttregaard Jakobsen.
Feil årstid
Den observante Ruijan Radio-lytter fikk kanskje med seg innslaget med den unge seljefløytespikkeren fra Paaskiviikko i juni, der han fortalte hva som er viktig når man skal lage en god seljefløyte.
Hør innslaget her: Ruijan Radio: Bading og seljefløyte
På markedsdagen under Kyläpeli 2024 sist helg, traff vi altså 7-åringen igjen på Kuivakoski/Tørfoss kvengård. Ved spikkestasjonen til Nordreisa husflidslag, naturligvis.
Men nå, på denne årstiden, spikker han andre ting. For som han sier, nå er det for sent å lage seljefløyte:
– Selja har ikke nok vann. Hvis man skal lage det nå, så er det ikke sikkert man får barken av, og det må man for å kunne lage den gropa som lyden skal gå nedi, forklarer han.
– Så det er rett og slett feil tid på året nå?
– Ja. Det er nok på våren det er best. Da er det vann inne i selja, sier 7-åringen.
Bork Yttregaard Jakobsen viser fram spikkeproduktene han jobber med nå for tiden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Skje og gaffel
På spørsmål om hva han lager nå da, siden det er høst, svarer han slik:
– Jeg lager en liten skje, som man for eksempel kan bruke til å røre i grøten med. Og så har jeg laget en gaffel.
Les også: Armbånd, luksus og spikking på festivalmarkedet
– Med to tenner? Hva kan man bruke den til, da?
– Den kan man også bruke til å røre noe med.
– Kanskje i spagettigryta, skyter læremester Magne Fossvoll inn. Det er Bork enig i.
Får skryt
Og 7-åringen får skryt.
– Han er veldig flink, og han har jo vært her i flere år. En årlig gjest som kommer tilbake hvert år. Han trives visst her med oss gamlingene, sier Fossvoll.
Denne gangen er spikkestasjonen rigget til i en kapellhenger. Da kan regndråpene bare komme. I front står Tor Markussen, og inne i hengeren sitter Bork. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Kanskje det er han som sitter der du sitter, når han blir gammel?
– Det er nok han som kommer til å overta. Vi begynner jo å bli gamle og begynner å gå ut på dato.
Fossvolls kompanjong i Nordreisa husflidslag, Tor Markussen, kommer inn fra sidelinja:
– Når vi går av med pensjon på dette feltet, så blir det hengende et bilde av oss her (i kapellhengeren, journ. anm.), så når Bork kommer hit og sitter her for å lære andre, så kan han peke på bildet og fortelle at han har lært av oss.
– Tror du det ender slik, Bork?
– Ja.
Les også:
