Bak f.v.: Arne Gustav Sorgmunter, Liss Beth Gjertsen og Olaf B. Andersen. Foran Svanhild Paulsen og Liv Annie Johansen fra Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset. KUVA: LIISA KOIVULEHTO.
26. april er kvensk språkdag – kväänin kielipäivä. Det var på denne dagen i 2005 at ble kvensk anerkjent som et eget språk i Norge.
I Lakselv markeres dagen av Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset på biblioteket.
– Vi starter klokken 11 og holder på utover dagen, sier Liv Annie Johansen.
– Vi skal lete etter kvenske stedsnavn på kartet, kanskje noen vet hva disse betyr og vi skal prate kvensk, forteller Johansen.
Ruijan kväänit – Lemmijokilaiset holder på med å samle inn kvenske stedsnavn i Porsanger. Håpet er å få gitt dette ut i bokform til neste år.
Initiativtakeren til den kvenske markeringsdagen er Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK), som på landsstyremøte i 2015 vedtok at man skulle markere dagen for å ha en årlig dag der man setter fokus på det kvenske språket.
På NKF-RKs nettside kan vi lese at kvensk er et gammelt østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter. Kvensk språk har felles opphav med finsk og samiske språk. Kvensk ble offisielt anerkjent som et minoritetsspråk i Norge 26. april 2005, under Europarådets minoritetsspråkpakt.
Kvensk språk omtales av kvenene på mange måter. Utenom kvensk/kveenin kieli, hører man ofte begrepene kainun kieli, våres språk, våres finsk, gammelfinsk, kjøkkenfinsk, Skibotn-/Alta-/ Varangerfinsk el.l., eller rett og slett bare finsk. Men språket må ikke forveksles med finsk/riksfinsk i Finland, som skiller seg klart fra kvensk språk.
Antallet kvenske språkbrukere er usikkert, og anslag varierer mellom 2000 og minst 10.000 (Lane, 2011).
