Steinberget: Gammelt foto fra skiferbrudd i Detsika i Alta. Her jobbet Ragnhild Rasmussens bestefar Ole K. Suhr (til venstre på bildet) sammen med sin onkel og fetter samt flere av brødrene. Også mange av karenes sønner var  tradisjonelt med i arbeidet. Ragnhild opplyser å ha fått bildet fra en slektning, og sier at originalen trolig er i Suhr-slektens eie.

 

I denne artikkelen tar Ragnhild Rasmussen for seg et annet sted som holder på å miste sitt gamle, kvenske navn og i stedet få det hun mener er et intetsigende og fornorsket/forvridd nytt navn.

 

Ragnhild Rasmussen

 

Utfor Alta har vi et område som heter Buolama. I dag er dette et hyttefelt, men i sin tid var dette et betydelig skiferfelt, hvor særlig kvener hadde sitt virke.

Skiferdriverne her, som i nabofeltet Detsika, hadde lang vei til jobb. De fleste som holdt til her kom fra Kronstad og Elvebakken. Vinterstid kunne de få skyss med hestene som fraktet skifer, men det var også vanlig at de gikk på ski over fjellpartiet Raipas, den samme, lange veien som de i sommerhalvåret gikk til fots. Ruta over fjellet ble gjerne av andre betegnet som «Kvænveien.»

Les også denne saken som Ragnhild tidligere har skrevet: Navneforviklinger

Etter hvert kom det bilvei frem og de fikk sitte på i lastebilkassa. Arbeidsuka i steinberget starta med at de mandag morgen handla inn proviant for uka. Bilen kjørte oppover utpå formiddagen og tok med seg steinlass ned igjen. Hjembakt brød og kaffe gikk det selvsagt mye av. Inntil 2. verdenskrig var det vanlig at man jobbet helt til lørdag, mens i nyere tid tok man helg fredag.

Arbeidslagene bestod av ungdommer som hadde dette som sin første arbeidsplass, far, onkler og bestefar. Praten her gikk, som de selv sa det; på finsk, så her fikk gutta god språkopplæring.

Hva betyr så navnet Buolama? På nettsiden til Kvenske stedsnavn oppgis følgende: «Opprinnelig har det nok het Puolama. Informantene de har brukt var alle enige om at navnet besto av orda puola=tyttebær og maa=jord, land. En informant (f. 1920) forklarte det slik: «kasevaa paljon puoloja» – der vokser mye tyttebær.»

I dag er det ikke lenger skiferdrift i Buolama, nå har vi fått et hyttefelt her. Samtidig er det, ikke så langt unna Buolama, i området ved Bollovannet, et stort og populært hyttefelt som kalles Bollo. Disse navna kan, for en som ikke kjenner til kvensk språk og uttale, høres noe likelydende ut. Av den grunn kan en nå høre den yngre garde snakke om Bolloma, mens de egentlig mener Buolama.

Når jeg har påpekt dette har jeg fått til svar at «alle sier jo Bolloma». Vel, vi godt voksne bruker det riktige navnet, og kan uttale det riktig, men må bare trist konstatere at ungdommen nå er i ferd med å endre dette gamle kvenske navnet.

Vannet, bekken og haugen. Som det tydelig framgår av kartet, heter området ikke Bolloma, men Buolama. Ragnhild Rasmussen er blant dem som synes det er trist med slike navneforviklinger, fordi det på sikt kan føre til at det gamle kvenske/finske forsvinner til fordel for fornorskete, forvridde navne-stesøsken.