Burde ha kommet i gang tidligere

.

Edel Skogen Andersen ved Bærtua Barnehage har kvensk familiebakgrunn, og vant til å høre kvensk hjemme i barndommen. Hun syns det er flott å kunne være med å gi barn en kvensk ballast.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Det er veldig inspirerende å være med på dette. For min egen del, siden jeg er vokst opp med det kvenske hjemme, så har dette gitt meg en personlig oppblomstring, sier Edel Skogen Andersen som gjennom jobben i Bærtua barnehage er med på språkreirprosjektet som denne våren har startet opp i Lakselv.

Burde ha kommet i gang tidligere
Hun syns det er både viktig og riktig at språkreirprosjektet startet i Lakselv.
– Her i Porsanger heter det jo at vi er en trespråklig kommune, og da er det viktig at vi virkelig får vist at vi er det! Vi er ikke bare tospråklig, men vi har kvensk historie og tilknytning også, sier hun engasjert.
Hun mener at det er i siste liten at prosjektet har kommet i gang.
– Dette burde ha kommet i gang mye, mye tidligere. Det er synd at samfunnet rundt oss ikke har skjønt hvor viktig dette er, og ikke har prioritert det kvenske før nå. Jeg føler at min arv er på vei å gå i graven, men jeg skal gi mitt bidrag til språket ved å være med på dette prosjektet. Dette er mitt hjertebarn, sier Edel.

En god oppfriskning
Selv om hun ikke snakker så mye kvensk selv, skjønner hun en del av språket.
– Mye har jo blitt borte opp igjennom årene siden man ikke har fått brukt språket etter at pappa døde. Derfor er det godt å få oppfriskning gjennom kurset som instituttet kjører med oss ansatte og foreldrene, sier hun.
Stort engasjement
Skogen Andersen har inntrykk av at foreldrene er svært engasjerte i at barna skal lære seg kvensk.
– På det språkkurset som instituttet har satt i gang for foreldrene en gang i uka, ser jeg at foreldrene er veldig engasjerte, og det er veldig godt å se, sier hun.
Det gleder henne spesielt stort å høre og se barna snakke kvensk.

– Det er så artig å lære dem kvenske sanger, telling, rim og regler og så videre, for så å høre at de bruker det seinere, og gjerne at de velger å bruke det kvenske framfor det norske, stråler hun.

 

Les også:

 – Dette gir håp for framtida