– Burde vært mange fler i Tromsø

Torbjørn Naimak. (Foto: Arne Hauge)

 

Medlemstallet i Torbjørn Naimaks lokale kvenforening avspeiler på langt nær mengden folk med kvenske røtter.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– I forhold til potensialet er det få, sier Torbjørn Naimak om medlemstallet i hans lokale kvenforening, Tromssan kveeniseura-Tromsø kvenforening.

– Men samtidig merker vi jo at det er interesse, så det er bare for folk å ta steget og bli mer aktive, eller bli med i kvenforeningen. Det er viktig også for å dokumentere at vi er ganske mange som har kvenske røtter, sier Naimak, nestlederen i nevnte forening.

Kvenene har sine kjerneområder, Skibotn, Nordreisa, Børselv. Utfordringen, sier Naimak til Ruijan Kaikus spørsmål om rekruttering av flere medlemmer, er å nå folk som bor utenfor disse kjerneområdene.

Mer tid nå
– Mange folk, når de begynner å interessere seg for slekten, ser at røttene går tilbake til det kvenske, sier Naimak, som selv er født i Kitdalen i Storfjord. I den dalen har stort sett alle kvenske røtter. Det samme gjelder i minst like stor grad Skibotn. Nabodalen Signaldalen var derimot stort sett befolket av «dølinger,» sier han, altså folk som trakk nordover fra blant annet Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Naimak sier at han alltid har visst om sine kvenske røtter, bare at jobben som vegsjef for Nord-Norge gjorde det tidsmessig vanskelig å ta på seg en ekstrajobb i forhold til det kvenske.

– I dag har jeg større mulighet, samtidig som vi også merker øke aktivitet og organisering innen kvenarbeidet i Norge. Det gir et større fellesskap for å jobbe med saken, sier kvenen, som mener moderne teknologi som gentesting også har bidratt til den økte interessen.

Folk tar kontakt

– Tidligere var kunnskap om ens egne røtter veldig basert på overføring gjennom fortellinger, i dag har det blitt mye lettere å gå inn på data og finne ut mer, tegne slektstrær med langt større letthet enn før. Da kan også unge mennesker lettere finne ut om sine røtter.

Som vegsjef var Naimak godt kjent med tilbakemelding fra et trafikkerende publikum, det morsomme er at spørsmål og kommentarer fortsetter å komme, men nå med kvensk vri, altså fra folk som har registrert at eks-vegsjefen sto fram som kven og tok på seg kvenske verv, og som interesserer seg for sine egne røtter. Under Langfjorddagan i juli i år var han moderator da en forsamling av hovedsakelig lokale kvener fortalte sine historier, og ordet moderat passer også ellers godt for Naimaks forhold til det kvenske vis a vis Norge anno 2019.

– Jeg tenker nødvendigvis ikke på dette som en kampsak, men jeg syns det er greit at vi som har kvenske røtter er bevisst på det, og at det norske samfunnet også er mer bevisst på at en så stor del av befolkningen har kvenske røtter, sier han.

– Kvenene bygde Nord-Norge? Kan man si det slik?

Mye ennå skjult

– Ja, Nord-Norge hadde nok sett helt annerledes ut uten den kvenske innvandringen. Det går på oppbygging av landbruket i nord, det går på fiskeri og ishavsfart, pluss at de jobbet mye innenfor ulike aktiviteter for å bygge opp næringslivet i landsdelen. Så ja, det kvenske har i veldig stor grad vært med å skape det Nord-Norge vi i dag har, sier Naimak.

Arbeidet, sier han, må gjøres med positivt utgangspunkt, helst ikke som kniving ulike grupperinger i mellom. Og saklig arbeid fins det mer enn nok av, skal vi tro nestlederen.

– Det fins mye historie som på ingen måte er godt nok kjent, og heller ikke godt nok forsket på.

– Jeg merker at neste generasjon viser økende interessere. Det gjør arbeidet ekstra morsomt og spennende, avrunder Naimak.