– Vi har tatt bilder av at turistene ligger i snedongen og tar bilder. Men arktisk urban identitet bør være mye mer enn bare det, sier (fra venstre) festivalkunstner Solveig Johanne Thomassen, Kristin Nicolaysen fra Alta museum, festivalsjef Thea Thomassen og kulturrådgiver Kaja Kristensen fra kommunen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Det er kjekt å være kven. Særlig hvis man kan snu seg hit og dit og faktisk se det. Alta burde være en sånn by, mener kvartetten vi snakket med.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Det skjer mye for tiden. Vi ser en oppvåkning og ny giv her i Alta, noe vi fra kommunens side er veldig interessert i å følge opp, sier kulturrådgiver Kaja Kristensen.

– Det virker som om folk er veldig klar for det. Vi befinner oss i et godt øyeblikk for å gjøre ting, sier Kristin Nicolaysen fra Alta museum.

Fram i lyset

De to andre i firkløveret vi møtte etter paneldebatten under kvenfestivalen i mars i år, heter Solveig Johanne Thomassen, avantgardkunstner som vil ha mye mer bevissthet rundt det kvenske i hjembyen. Og Thea Thomassen, hun som dro i gang Alta kvenfestival. Vi spør hvordan hun som ung ser på saken:

– Som ung tenker jeg at det er på høy tid at det skjer mer kvensk i Alta. Det har hele tiden ulmet under overflaten, og at det nå trekkes fram i lyset gjør at flere unge blir mer bevisst sin egen identitet. Festivaler og panelsamtale, tilskynder hun, gir mer tilgjengelighet også for unge.

Tema for debatten var visualisering av kvensk i Alta. Byen som kvenby, kort sagt. Overføringsverdien til andre steder, byer med kvensk potensial er naturligvis stor.

I en snehaug

Paneldebatten berørte spennvidden gammel tradisjon – nye samtidsuttrykk. De var innom språkets betydning, og spesielt hvordan Alta i høyeste grad kan bli mer synlig på det kvenske.

– Det har å gjøre med lokal identitet og er samtidig mer interessant for besøkende, minner Nicolaysen om. Også kunstner Thomassen har gjort seg sine tanker rundt Nordlysbyen og dens mange turister. Særlig vinterstid har besøkstallet gått opp:

– Alta er en kjempefin plass, men turister vet ikke helt hvor de skal gå hen. Hva er samisk, hva er kvensk, de ender opp i en snehaug. Der ligger de og tar bilder, for det er liksom mer arktisk, sier Solveig Johanne, som har jobbet mye med arktisk urban identitet. Og produksjon av sådan identitet:

Bør ikke vente

– Det kvenske er en helt naturlig del av dette. Det er ikke noe musealt, vi er jo kvener i dag. I 2025 og videre, minner hun om, og tar også fra et kunstnerperspektiv til orde for gode møteplasser. Der får kunstnere nemlig kontakt med aktive ressurspersoner.

– Kunstnere er ofte i fronten i visualisering av kultur. Det er på høy tid at den kvenske kulturen visualiseres her i Alta. Folk er hungrige på det kvenske, sier hun. Firkløveret er enige. Alta kan ikke vente, folk er aldeles klar.

Kaja Kristensen peker på den utfordring at Alta, historisk sett, er så kvensk influert at det er vanskelig å skille kvensk kultur fra resten.

Tre stoler

– Alta er en stor kommune, og en veldig kvensk kommune. Jeg har tenkt at vi må bli bedre selv før vi kan bli bedre på turisme. Vi må rydde opp og sortere internt, nyanserer Kristensen.

Samisk har utvilsomt fått mye større plass enn før, og her er firkløveret opptatt av hvilket vi-fellesskap vi klarer å bygge. Det handler om de tre stammers møte sett under ett, altså samisk, kvensk, nordnorsk og muligheten til å kjenne på en tilhørighet til alle disse tre stolene. Heie det fram i lag. Men, sier kvinnene, det har manglet plass for å prate om det som en helhet. Det blir gjerne til at det tematiseres hver for seg.

– Rent praktisk. Hvis folk har lyst å møtes i mindre grupper, har kommunen møterom?

– Selvfølgelig har vi det, og selvfølgelig kan vi legge til rette for praktiske, fysiske møteplasser. Så klart, det er jo lavterskel å bidra med, sier Kristensen.

Klar for innsats

Vi tar med at Alta museum også er en slik tilbyder. Få har lengre erfaring med kvenske språkkafeer, Kvenfolkets dag og andre arrangementer.

– Så folk flest med kvenske ideer kan kontakte både Alta kvenforening, Alta kommune og Alta museum?

– Det stemmer, svarer de.

Alta bibliotek bør også med på lista. For eksempel ble paneldebatten under Alta kvenfestival holdt hos dem.