Frank Haugseth (i midten) sammen med praksiselevene Yaroslav Druzhchenko (t.v) og Vladyslav Martusenko, som er elever ved Nord-Troms videregående skole. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Med utgangspunkt i bilder av kvenske bygg og miljøer har to ukraniske praksiselever bygget «Kvenheim.»

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

To ukraniske elever fra Nord-Troms videregående skole har de siste ukene vært i praksis hos Kåfjord meta i Talosvankka/Olderdalen.

– De har, som mange andre ungdommer, vist seg å være ganske kyndig med dataspill. Så da tenkte vi at vi måtte finne på et morsomt prosjekt. Vi landet på å lage en kvensk landsby i Valheim.

Det forteller Frank Haugseth, som er leder i Kåfjord meta, idet Ruijan Kaiku er på visitt på elevene sin siste praksisdag.

– Valheim er et finsk survivelcraftspill der man skal overleve. Men man kan også være kreativ med det, sier Haugseth.


Markkina/Markedsplassen i Yykeänperä/Skibotn er gjenskapt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Gjenskapelse

– Når man skal bygge en kvensk landsby, hvor starter man da?

– Vi har hatt en gruppe på Discord, som er vår foretrukne kommunikasjonsplattform, der man også kan poste bilder. Vi har funnet fram veldig mange bilder fra gammelt av, og noen nyere, og så har vi gjenskapt dette.

Elevene har blant annet gjenskapt Markkina, den gamle markedsplassen i Yykeänperä/Skibotn. De har også gjenskapt Stefanus Pettersen sin særegne sauna, som tidligere sto i det som er sentrum av Olderdalen i dag, i tillegg til kirker og flere andre bygg fra regionen.

– Elevene har også skiltet en del i denne landsbyen?

– Ja, elevene har blitt eksponert for kvensk kultur på mange måter, og har skiltet forkjellige landemerker på kvensk i spillet. På den måten kan også andre som kommer inn i serveren gå gjennom en historisk rute, med skilting på både norsk og kvensk, sier Haugseth.

Og meningen er at andre skal kunne gjøre nettopp det:

– Elevene har bygd dette til nytte for mange andre. De har skapt en arena der andre, som kanskje ellers ikke ville gjort det, kan få se og oppleve kvensk kultur virtuelt.

Haugseth forteller at de for tiden søker etter midler til å lage en egen hostingtjeneste, slik at andre ungdommer kan logge seg på og gå inn og se. Det skal de omså kunne gjøre hjemmefra.


Frank Haugseth i Kåfjord meta. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Fin mulighet

Praksiselevene, Vladyslav Martusenko og Yaroslav Druzhchenko, holder til daglig til i Nordreisa og går på Nord-Troms videregående skole.

– Jeg hadde ingen praksisplass til å begynne med, så jeg søkte meg hit sammen med Yaroslav, og Frank ga tommelen opp til at vi kunne samarbeide om dette prosjektet. Det var en fin mulighet for meg, forteller Martusenko.

Han bekrefter at de startet med å se på gamle bilder og la planene ut fra det. På spørsmål om det har vært vanskelig å bygge landsbyen utfra bildene, svarer Druzhchenko slik:

– Jeg synes i grunnen ikke det.


Kvenen Stefanus Pettersen (1868-1963) er fortsatt et velkjent navn i Olderdalen. Den særegne saunaen hans (på skjermen til venstre), som i sin tid sto like ved dagens Kultursenter der Kåfjord meta er lokalisert, er også blitt gjenskapt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Kompanjongen hans, Martusenko, innrømmer imidlertid at det ikke bare er enkelt.

– Da jeg så de første gang tenkte jeg at det er mulig å gjenskape dem, men at det kom til å bli utfordrende, sier han.

Han forteller at han sjekket mange veiledninger og Youtube-videoer i prosessen.

– Bygningene her er som i virkeligheten, de kan falle ganske lett, forklarer han.

For å gjøre det mer interessant enn bare ordinære bygninger, har de blant annet laget interiør og skilting, opplyser guttene.

– Alle bygningene i denne landsbyen er unik, det er ingen som er lik en annen, forteller Martusenko.

Visste litt

På spørsmål om de hadde hørt om kvenene eller kvensk kultur før de satte i gang Kvenheim-prosjektet, svarer de slik:

– Ja, jeg har lest om kvenene på wikipedia, forteller Druzhchenko.

– Jeg visste ikke stort, annet enn at det fantes et folk som het kvener, så jeg har nok lært mer gjennom dette prosjektet selv om mye handler om bygninger og arkitektur, sier Martusenko, og legger til:

– Jeg har blant annet lært at kvenene kom hit til Norge, at de var ganske mange, og at mye av bygningshistorien gikk tapt da tyskerne brente ned alt.


Skjervøy kirke fra 1728, den eldste kirka i Nord-Troms, er å finne i Kvenheim. Det skal ha vært kvenen Hans Michelsen som, i sin tid, fikk i oppdrag av Thomas von Westen å bygge ny kirke på Skjervøy. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

God innsats

Når det gjelder kommunikasjonen dem i mellom, forteller Haugseth at det har gått relativt greit.

– De snakker ukrainsk, jeg snakker norsk, og de forstår litt norsk. Men vi har primært kommunisert på engelsk. Og vi har gaming som et universelt språk, så vi forstår hverandre intuitivt, og hva vi ønsker å få til.

Han skryter for øvrig av sine praksiselever.

– Jeg ble fortalt at de hadde litt utfordring med å finne seg praksisplass. Men min opplevelse er at de er utrolig flink og gjør utrolig mye jobb på kort tid. Det er ikke bare for at de gjør dette, jeg tror de hadde vært flink uansett hvor de hadde landet i sin praksisperiode.

– Jeg er veldig fornøyd med det arbeidet de har gjort, sier Haugseth.