Cathrine Louise Finstad. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Barnets navn ble «Oslokvener», og nå bygger Cathrine Louise Finstad og resten av gjengen opp lokallaget i ro og mak.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Foreninga vår heter Oslokvener.
Det sier lederen i den forholdsvis ferske foreninga i hovedstaden, Cathrine Louise Finstad. Til tross for at Ruijan Kaiku har omtalt etableringen tidligere, har vi hatt til gode å omtale foreninga ved navn.
– Nå oppfordrer vi alle som bor i Oslo om å melde seg inn i vår forening og bli med, sier hun.
Foreninga ble stiftet høsten 2024, og Finstad sier at tar oppbygginga i ro og mak:
– Vi jobber litt sånn stein for stein. Dette er jo frivillig arbeid, sier hun, og føyer til at de satser på en god og lang maraton, og et lag som kan leve lenge, framfor å sprinte og bruke opp all kruttet.
– Men vi er i gang, bedyrer 44-åringen, som har med seg Therese Roland, Maja Skjellstad og Sandra Opdahl i styret.
– Helt uproblematisk
På spørsmål om hva Finstad og co skal ta seg til på Kvenfolkets dag, svarer hun slik:
– Først skal jeg på flaggheising ved rådhuset. Deretter skal jeg og resten av gjengen innom Folkemuseet, og så får vi se. Kanskje vi rekker en sauna på Sukkerbiten også.
Les også: Kvenfolkets dag 2025: Landsdekkende oversikt
Samme dag som vi snakker med Finstad, skal hun på Nationaltheatret og få med seg Kvääniteatteri-forestillinga «Sallikaa lasten tulla minun tykö» (la de små barn komme til meg).
– Det er den første oppsetningen av en teaterforestilling som er på kvensk, så det ser jeg fram til, sier hun.
– Hvordan tror du det blir å se en forestilling på et språk du ikke kan?
– Det tror jeg kommer til å gå helt fint. Den er jo tekstet på norsk, og det bør ikke være annerledes enn å skulle se kino eller tv på et språk du ikke kan. Så det tror jeg er helt uproblematisk.
Ingen sure miner
Vi har tidligere snakket med Finstad, der hun fortalte om hennes kvenske røtter fra Viikka/Nordmannvik i Kåfjord kommune.
Les også: Hemmelighetsgründer vil danne lokallag i Oslo
– Er det slik at du har slekt og venner der nordpå?
– Ja, det har jeg. Og det er et fint sted, fjellene står der og alt er som det skal være.
Fjellene står som de alltid har gjort rundt Nordmannvik, eller Viikka, som man sier på kvensk. Her har Cathrine Louise Finstad sine kvenske røtter. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Hva sier de om at du har engasjert deg i et kvensk lokallag?
– Jeg tror de synes det er stas, og tenker at det er viktig å synliggjøre røttene sine, selv om man bor langt borte fra dem. Det gjør det kanskje litt ekstra viktig. Jeg tenker på dem og på hvor våre foredre kommer fra, og synes det er viktig å ivareta.
– Ingen sure miner, med andre ord?
– Det er i alle fall ingen som har sagt noe. Så blir det spennende å se til sommeren, når jeg kommer nordover, om jeg hører at det knirker i noen dører. Men jeg tror de tar dette med stolthet, sier hun.
Tusenvis av hemmeligheter
I en tidligere sak nevnte vi at Finstads «livsprosjekt» er å samle på hemmeligheter.
Disse illustreres og deles, naturligvis anonymt, på instagramkontoen «Norske hemmeligheter.» Instagramkontoen, som hun kaller et kunstprosjekt, har om lag 150 000 følgere.
– Der er det nok noe alle kjenner seg igjen i, for hemmelighetene handler om alt mulig. Også hemmeligheter om familie og slekta. Det er veldig interessant.
Det er nok mange flere enn Cathrine Louise Finstad som er glade i hemmeligheter, selv om de færreste av oss gjør så mye ut av det som henne. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
På spørsmål om hun kan anslå hvor mange hemmeligheter hun sitter på, svarer hun slik:
– Jeg tror jeg sitter på nærmere 200 000 hemmeligheter, som jeg har samlet på i femten år. Så det er blitt et kjempearkiv. Jeg er veldig takknemlig overfor alle de som deler.
En type hemmelighet har hun også laget barnebok rundt, nemlig boka «Superbror», som ble sluppet på Gyldendal i fjor høst. Det handler om et barn som skal bli storebror, men så blir det dessverre ikke noe av.
– Det er faktisk den første skjønnlitterære boka som tar for seg den tematikken, som vi snakker litt for lite om, sier forfatteren selv.
– Har du fått noen kvenske hemmeligheter, da?
– Ja, det har jeg. Og jeg har planlagt å poste én av disse på Kvenfolkets dag, røper Finstad.
Les også:
