… de af det høie Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen…

Nordreisa kirke. Foto: Nordreisa sokn.

«Kvænkirka» i Nordreisa ble innviet 8. oktober 1856.

Gerd H. Kristiansen
Kirkeverge, Nordreisa sokn

Nordreisa kirkes historie henger tett sammen med historien om den kvenske befolkningen i soknet. Arkitekten bak kirken, Christian Henrik Grosch, skrev sågar til kirkedepartementet at han sender «de af det høie Departement forlangte Tegninger til en Kvænkirke for Reisen Dalen, tilhørende Skjervøe Præstegjeld, paa 5 Blade med tilhørende Beskrivelse og Overslag».
At det ble betegnet som en kvenkirke er kanskje ikke så rart når man av folketellinger kan se at hele 40 % av befolkningen i 1856 var definert som kvener.

Tømmer fra Kirkestilla
På nettsiden til Nordreisa sokn kan vi lese at tømmeret til kirka ble hentet i Reisadalen. Omlag 40 kilometer fra Storslett er det et område som kalles Kirkestilla. Herfra ble tømmeret som skulle bli til Nordreisa kirke sendt nedover elva til Storslett. Kirken ble innviet 8. oktober 1856 av biskop Knud Gislesen.
Ved senere vedlikehold av kirken har man forsøkt å ta vare på kirkens opprinnelige utseende. Dette er særlig merkbart innvendig ettersom man ikke har panelt igjen tømmerveggene. Mang en kirkegjenger har nok latt seg fascinere over de mektige tømmerstokkene og den imponerende lafteteknikken som er utført i en tid med bare hånddrevne verktøyer.

Sparte kirka
Kirka ble heldigvis spart under brenningen av Finnmark og Nord-Troms på tampen av andre verdenskrig. Den siste krigsvinteren, 1944–45, ble kirka brukt som bolig for tyske soldater og servicebygget ved siden av, den gang likhus, ble brukt som hestestall. Mye av inventaret forsvant denne perioden, men en del år etter krigen ble dåpsfatet fra 1856 funnet i en haug med hestemøkk. Det ble restaurert og henger nå til pynt på veggen ved dåpssakristiet. Etter krigen har man ved hjelp av innsamlede midler fra befolkningen i Nordreisa og utflyttede reisaværinger i Amerika gjort det mulig å fornye inventaret.

Tre stammers møte
Kulturen i Nordreisa, også den religiøse kulturen, er formet av tre stammers møte. Å ivareta og å styrke menneskers identitet og selvforståelse, og å vise hvordan identiteten har formet også kirkelivet er viktig for å binde folk og kirke sammen.
Kirken ble bygget for og av nordmenn, samer og kvener. Ved de store sommerstevnene ble disse likestilt. Kari Digre viser i sin bok «En tømmerkirke for en fleretnisk menighet» til at det ble tolket til både samisk og kvensk under stevnene i kirken. Det var bare sognepresten, som ikke var fra området, som holdt seg til ett språk.

Flagget på Kvenfolkets dag
16. mars kunne Nordreisa sokn for første gang gratulere den kvenske delen av befolkningen med dagen ved å heise det rykende ferske kvenske flagget. Flagget ble først anerkjent i mai 2017, og ble lagt ut for salg i januar 2018. Dette er altså det første året det har vært mulig for kirken å heise flagget.
Nordreisas befolkning har en trefoldig identitet; norsk, samisk og kvensk. Å markere Kvenfolkets dag og Samefolkets dag på linje med Grunnlovsdagen handler om å anerkjenne dette. Mennesker har behov for å kjenne sine røtter som en del av grunnlaget for å kunne forstå seg selv, og kirken ønsker å bidra til dette.
Kvenfolkets dag ble også markert under gudstjenesten i Oksfjord og Straumfjord kapell 18. mars ved bruk av kvenske salmer. I tillegg inviterer soknet også i år til kvensk-norsk gudstjeneste på Bergmo bedehus. Bedehuset har siden det ble innviet i 1972 vært fast arena nettopp for denne type gudstjenester. I år som tidligere var dette under Paaskiviikko.