I 1946 ble det, i forbindelse med veibygging mellom Birtavarre og Olderdalen, funnet i alt 14 levninger ved Barslett, i området der det gamle Finnekapellet hadde stått. Fra venstre ser vi arbeiderne Paul Horst Mikkelsen, Ole Martinsen, Peder Larsen med to hodeskaller, Ludvig Hansen, Erling Jenssen og Arne Hansen. (Foto: Erling Jenssen. Redigering: Svein Arild Soleng)

 

Da Anatomisk institutt i 1946 ba om å få tilsendt funnene av levninger til forskningens nytte, sa lokalbefolkninga nei.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Det ble funnet i alt 14 skjelett den gangen.

Det sier lokalhistoriker Svein Arild Soleng til Ruijan Kaiku.

Ifølge ham var det i forbindelse med veiutbygginga mellom Talosvankka/Olderdalen og Pirttavaara/Birtavarre i 1946 at noen veiarbeidere kom over levningene.

– Funnene ble gjort ved Barslett, litt utenfor Olderdalen, i det området der det gamle Finnekapellet i sin tid sto, sier han.

Tiltenkt kvener og samer

Det var Thomas von Westen som sto i bresjen for å reise det om lag 40 kvadratmeter store kapellet, så langt tilbake som i 1722.

Ifølge et minneskrift Dag Sigurd Wisløff skrev, i forbindelse med 250-årsjubileet, var dette et forsamlingshus «kun tilegnet de befolkningsgrupper som ikke var norsktalende nordmenn.»

I 1794 ble kapellet stablet ned og flyttet over Lyngenfjorden, til Yykeänmuotka/Lyngseidet, der det angivelig ble tatt i bruk som skolestue.

Både Soleng og andre kilder Ruijan Kaiku har snakket med, mener at kirkegården var tilknyttet kapellet.


Svein Arild Soleng. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Ryktene nådde Tromsø

– Veiarbeiderne tilkalte helsesøster Valborg Mørch Soleng, som bodde i området. Hun kom til funnstedet og gikk i gang med å grave, prekavere og legge restene oppi ei eske. Det foregikk over noen dager, forteller Soleng.

I mellomtiden hadde ryktene spredd seg som ild i tørt gress, ikke bare lokalt i bygda, men også Tromsø museum skal ha fanget det opp.

– Tromsø museum kontakta så Anatomisk institutt, for å høre om dette var noe for dem, og det må det ha vært, sier han, og viser til et brev museet skal ha sendt.

Deler av brevet er gjengitt på Nord-Troms museum sine nettsider, og gjengis også her:

Lovde godtgjørelse

«Ved tilbakekomsten fra en tjenestereise i Nordland er jeg blitt gjort kjent med de skjelettfunn fra en gammel kirkegård som nylig er gjort i Kåfjord. Da slike funn ikke har noen direkte betydning for Tromsø Museum, tør jeg be Dem elskverdigst sørge for at skjelettene blir pakket i kasser og sendt til professor K. E. Schreiner, Universitetets Anatomiske Institutt, Oslo», står det.

«De bør naturligvis pakkes så godt som mulig, så vidt mulig hvert skjelett for seg, helst med treull, høy eller mose som fyll i kassene».

Les også: I nesten 150 år var kraniene borte fra gravene sine

Videre står det at «Anatomisk Institutt vil godtgjøre Dem alle utlegg for forsendelsen og betaler også en funngodtgjørelse til finnerne, dersom de ønsker det. Dette bør i tilfelle opplyses, og De kan også sende med noen opplysninger om hvordan skjelettene ble funnet, og om kirkegården de skriver seg fra, er det naturligvis utmerket.»

Ikke på tale

Men i Kåfjord møtte Anatomisk institutt på kvist.

– Bygdefolket syntes ikke noe om dette og motsatte seg forsendelsen. Det ble nærmest opprør, er jeg blitt fortalt. Det måtte ikke skje, sier Soleng.

– Det endte med at levningene ble gravd ned i området, og ingen vet akkurat hvor, forteller han.

Soleng sier at han, som er over 70 år, kjenner igjen folks reaksjon i det han omtaler som «den læstadianske tonen»:

– De døde skal hvile i fred. Det skal være stillhet og ro rundt dem. Det ble jo også litt oppstandelse den gangen fotballbanen skulle lages like ved kirkegården i Olderdalen. Så jeg kan forstå at folk reagerte slik, på 1940-tallet, etter interessen fra Anatomisk institutt, sier han.

Les også: Målte kranier og beregnet kubikkinnhold

– Og så kan man jo spørre hvilken hensikt den forskningen som pågikk hadde, sier Soleng.

Ettersom Anatomisk institutt ikke eksisterer lengre, har Ruijan Kaiku henvendt seg til Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo for en uttalelse. Fakultet har lovet å komme med et svar.