De er unge, kvenske og dyktige – men hvor er de?

Årene flyr: Dette bildet er fra mai 2019, da Olver og de andre barna i Lasten lauluroikka framførte sanger fra albumet de jobbet så lenge med. Albumet heter Elävät ja elläimet, og det er noen av disse barna som nå er ungdommer som har kontaktet Kvensk institutt og Anna-Kaisa for mer musikalsk moro. (Illustrasjonsfoto/arkiv: Privat)

 

På kjøpesentre, i hotellheisen, på treningsstudio, når du venter i telefonen: Musikken er over alt i samfunnet vårt – minus den kvenske. Vi trenger hjelp fra ungdommen.

 

Frank Halvorsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi trenger unge kvenske artister, sier Anna-Kaisa Räisänen, fagansvarlig, forfatter og prosjektleder.

Akkurat nå er vi i en tid eller fase, sier hun, med få artister som fronter den kvenske kulturen. Samtidig omtaler hun musikken som helt avgjørende for økt synlighet og kulturutvikling. Räisänen viser her til samisk satsing, hvor unge musikere har løftet samisk kultur til et helt annet nivå når det gjelder synlighet i det norske samfunnet. Se bare på Sámi Grand Prix, sang- og joikekonkurransen som har blitt arrangert årlig snart 35 ganger.

Ut til alle

– Musikk har vært veldig avgjørende i denne samiske fasen. Musikken kommer mye nærmere oss i hverdagen enn mange andre kulturuttrykk. Musikken har vi rundt oss hele tiden, uten at vi tenker særlig over det. Derfor er det helt avgjørende at vi også får unge, kvenske artister som synger og musiserer den kvenske kulturen ut til alle i samfunnet vårt, fastholder hun.

Vi husker Räisänen som en som sto på for å knytte kvenske barn og musikk tettere sammen. Etter en pause hvor hun jobbet i sekretariatet for Sannhetskommisjonen er hun nå tilbake som prosjektleder for en satsing som har fått tommel opp og 300 000 kroner i foreløpig støtte fra Kulturrådet. Prosjektet har to trinn, så det kan bli mer støtte senere.

– Prosjektet heter Laulun luomat. Det kan oversettes med «skapt gjennom sangen», og er et musikkprosjekt for kvensk ungdom i Nord-Norge, forklarer prosjektlederen.

Bringe sammen

Kort sagt skal Kvensk institutt i samarbeid med de kvenske språksentrene og Halti kvenkultursenter bringe unge kvener sammen for å skape ny musikk. Samt gi dem en kulturarena på kvenske festivaler. Det skal skapes et nettverk hvor kvensk ungdom trygt kan utforske sin identitet og egen kulturforståelse, og de skal skrive og skape og fremføre kvensk musikk i verksteder.

– I den første fasen skal vi bringe sammen unge kvenske aktører, både erfarne og uerfarne, før vi i den andre fasen viderefører dette med en øvingsleir. Den skal i sin tur forberede ungdommen til en konsertserie hvor den nyskapte musikken fremføres, sier Räisänen.

Målet er å skape ny, kvensk musikk. Det mer hårete målet, på lengre sikt og med prosjekter som Laulun luomat å bygge på – er masse ungdommelig stjernestøv og kanskje konkurranser som Kvääni Grand Prix. Det betyr artister som skaper sangtekster på hjertespråket og ikke bare på engelsk og norsk. Kvensk, må det minnes om, har mange vokaler og er et skikkelig syngespråk.

Voksen-påfunn?

Nå skal intensjonsavtaler pluss jungeltelegrafen skaffe til veie ungdom som ønsker å jobbe med prosjektet. Skrive nye sangtekster, lage egne melodier, bli kjent med hverandre i nettverk. Bli med på verksteder og holde konserter.

– Konserter knyttet opp mot festivaler er høyst relevant, sier Räisänen, som har siktet seg ut Paaskifestivalen i Nordreisa som første stoppested for en større samling.

– Men er dette noe dere voksne har funnet på, og så skal dere lete etter ungdom etterpå?

– Nei, svarer Räisänen. Ungdommen har definitivt vært med på lag.

Hun minner oss på to tidligere musikkprosjekter med Kvensk institutt sentralt, Uuet laulut og Elävät ja elläimet med påfølgende album. Der deltok barn som nå er ungdom, og det var de som tok initiativ og langt på vei ga opphav også til Laulun luomat. Det har også vært idémyldring med ungdom i Lakselv, flere tegnet sin interesse.

– I prosjektet skal ungdommen fritt få utforske sine egne musikalske uttrykksformer, på sine egne premisser, bekrefter Räisänen.

Bort med tomrom

Første fase pågår i hele 2025 og andre fase i 2026. Altså til juli 2026, når ungdommen har blåst publikum av banen på minst tre kvenske festivaler. Det fine er at straks musikken er en sentral del av slike barne- og ungdomsprosjekter, så øker også interessen både for kvensk kultur og kvensk språk:

– De siste årene har kvenske musikkprosjekter vært rettet enten mot voksne publikum eller til de helt yngste. Den generasjonen som nå søker sin identitet i ungdomsalder, har ikke vært en særlig målgruppe.

– Barn som lærte kvensk i barnehager for fem eller ti år siden og som i dag er ungdommer, lever i et tomrom der det ikke produseres moderne ungdomsmusikk på deres premisser og hjertespråk. Det vil vi gjøre noe med, avrunder Räisänen.