De gjør kvensk mer synlig: Her går pinsi-pressa for fullt

Her er det språkmedarbeider Karin Larsen som står for produksjonen. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

Festivalen Kippari er kun få dager unna, før den tid må bøtta med buttons være klar.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Lett å ta på til ulike anledninger. Før kalte man dem for «jakkemerke», i dag er det vanlig å si «pins.» På kvensk heter de pinsi. De bidrar til å gjøre ting og tang mer synlig, for eksempel politiske partier eller frivillige organisasjoner.

Eller kvensk språk. Gjøre det mer synlig for alle man møter i løpet av en dag. Ord og uttrykk fram fra glemselen, til det egner pinsi seg glimrende.

I Børselv går produksjonen for fullt i disse dager. Årsaken er den kommende helgens Kipparifestival, besøkende vil tradisjonelt ha med seg håndfaste bevis på at de har vært der, og da passer det midt i blinken med jakkemerker med nøye utvalgte ord på gamlespråket.

Som «Kyllä sitte» og «Vaimovoima.» Der er bøtta allerede halvfull av ferdiglaget vare.

– De er veldig populære og blir til salgs på festivalen, bekrefter Karin Larsen, språkmedarbeider ved instituttet. Hun har vi etter hvert blitt godt kjent med grunnet sin praktiske og kreative tilnærming til det å lære barn og unge kvensk og synliggjøre språket.

Slik vi forsto saken selges pinsene for noe i nærheten av selvkost, altså ned mot det de koster å produsere, idet Larsen og dem tar kroner 20 for de små og kroner 30 for de store.

Ord som «Voi taavetti» og «Sydän kullasta», de var også klargjort for pinsi-pressa.

Vi fulgte Larsen denne vakre julidagen, og fikk et oppklarende innblikk i hvordan slike pins lages. Prinsippet er det samme enten man lager dem i småskala eller storskala, der Larsen må sies å befinne seg et sted midt i mellom.

– Først må vi velge ut ordene som skal stå på dem. Det går gjerne i ord og sitater som ble brukt før og som vi har samlet inn fra eldre folk, sier Larsen.

Etter at pinsene er stanset ut av papir, blir de lagt inn i ei hånddrevet presse som sørger for at de blir laminert med plast på framsiden, på en rund brikke av to lag lettmetall (slik at sikkerhetsnålen henger fast mellom de to lagene). Mye håndarbeid og hjemmelagete saker, med andre ord.

– Det er viktig at disse ordene ikke forsvinner. Med pinsi-produksjonen vår håper vi å bidra til at de fortsetter å eksistere og bli brukt, samtidig som folk lærer seg nye kvenske ord, oppsummerer språkmedarbeideren.