Kulisser, sa du? Kun noen meter fra porten til Norges nasjonalforsamling, Stortinget, satte Kvääniteatteri, Beaivváš og Hålogaland teater opp samproduksjonen «Fuck, fuck, fuck» onsdag i forrige uke. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Sist onsdag ble Stortinget brukt som bakgrunnskulisse i en symboltung plassering av en teaterforestilling. Ruijan Kaiku fikk både aktører og publikum i tale denne dagen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Dette var fantastisk gøy å se.
Det sa nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Svein Harberg (H), mens applausen fortsatt stod i «taket» på Eidsvoll plass, like etter at forestillinga «Fuck, fuck, fuck» var ferdig spilt.
Det skjedde onsdag i forrige uke, dagen etter at Stortinget behandlet innstillingen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Det endte opp med et historisk vedtak, i 17 punkter, inkludert en offisiell beklagelse til de berørte folkegruppene.
– Veldig godt framført, mange gode poenger, og litt humor. Dette fungerte veldig bra, sa Harberg videre.
Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) var på plass for å få med seg forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Jeg tror mange som ikke har fulgt dette like tett som oss fikk et nytt blikk på det nå, sa han.
På spørsmål om han synes forestillinga var en lur måte å formidle rapporten på, var han helt klar:
– Ja, dette likte jeg veldig godt.
Terningkast seks
På en benk like ved traff Ruijan Kaiku to damer som også likte det de nettopp hadde vært vitne til.
– Jeg synes det var helt fantastisk. De satte det på spissen, men der sitter det best, var dommen fra 86-årige Eli Karin.
På spørsmål om hvordan det står til med hennes kunnskap om kvener og samer, mente hun at den ikke var så aller verst.
– Det har alltid interessert meg. Jeg skrev til og med særoppgave, da jeg gikk på gymnaset, om samene. Den gangen fant man ingenting på biblioteket, sa hun.
Marit Myrvoll – som for øvrig selv satt i Sannhets- og forsoningskommisjonen – stiller seg bak:
– Det er andre gang jeg ser det, og jeg synes det er helt utrolig god formidling av rapportens innerste kjerne. De formidlet det veldig bra, sa hun, før hun gjorde et poeng av det:
– Kunstnere og politikere kan være opptatt av de samme tingene. Men der kunstnere får sagt noe på førtifem minutter, kan politikerne bruke tjue resolusjoner.
Marit Myrvoll og Eli Karin mener «Fuck, fuck, fuck» må på tv-skjermen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Myrvoll sier at stykket, slik hun forstår det, primært er skrevet for elever på videregående skole.
– Vi hører blant annet et røft språk, og scenen er veldig røff også, og jeg tror det treffer. Jeg liker det godt, og det burde vært spilt mange flere steder, sier hun.
– Det må kjøres på tv, slik at alle kan få se det, kunne Eli Karin skyte inn.
– Hører dere NRK? Dette må på tv, stemte Myrvoll i.
På spørsmål om de ville trille terning, var de raskt enige om terningkast seks.
– I tillegg er det en samproduksjon mellom kvensk-, samisk- og nordnorsk teater, og det er flott, sa Myrvoll.
Traff blink
Også Troms fylkeskommune, som både har initiert og finansiert forestillinga, var representert i publikumsmassen. Vi møtte Eirik Losnegaard Mevik, hovedutvalgsleder for kultur og helse, som fikk sett den for andre gang:
– Den blir bare bedre og bedre, det er en fantastisk forestilling, sa Mevik.
– Forestillinga er laget for ungdom, og jeg mener den gjør det mulig for unge å snakke om en ganske stor, tung og omfattende rapport, så her synes jeg vi har truffet blink fra fylkeskommunens side, sa han.
Eirik Losnegaard Mevik mener fylkeskommunen traff blink ved å initiere til en teaterforestilling om rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Han mener forestillinga viser hvordan man kan bruke kunst og kultur aktivt som en del av samfunnsdebatten.
– Kunst og kultur trenger ikke bare være lørdagsunderholdning og hygge, selv om dette er det i tillegg, sa han.
– Her ufarliggjør man det som for mange er litt vanskelige tema, som igjen gjør det mulig å prate om det, ikke bare for barn og unge men også for oss voksne, avrundet Mevik.
For beslutningstakere
Astrid Serine Hoel, som spiller «kvenen» i forestillinga, sa seg fornøyd med publikumsoppmøtet.
– Vi visste ikke hvor mange som ville komme. Og så har jeg hørt rykte om at det også var en del politikere også her. Folk hadde fått det med seg, og det var bra, sa hun.
Kvääniteatteri-skuespiller Astrid Serine Hoel var fornøyd etter forestillinga foran Stortinget. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Jeg synes det gikk veldig fint. Det var veldig spesielt å gjøre det foran Stortinget. Men jeg følte at publikum var veldig med oss og støttende gjennom forestillinga, sa Hoel.
På spørsmål om hvorfor akkurat det var spesielt, viste hun til at forestillinga primært er vist fram for ungdommer. Over 6000 ungdommer i Troms har fått se den.
– Ungdommen skal jo vite hva som har skjedd og hvordan man kan unngå at fornorskningen fortsetter. De er neste generasjon, så det er viktig. Men i dag spilte vi også for beslutningstakere, som har makt til å gjøre noe med dette. Så jeg håper noen har tatt det til seg, sa skuespilleren.
Hun tror ikke det er siste gang «Fuck, fuck, fuck» ble satt opp.
– Jeg håper vi får til en turne for videregående elever i Finnmark også, og kanskje noen flere åpne forestillinger også, for jeg synes forestillinga egner seg for voksne også, sa Hoel.
Teaterets svar
I forkant av forestillinga snakket vi også med teatersjef ved Kvääniteatteri, Frank Jørstad, som blant annet mimret tilbake til 1. juni 2023, da Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte rapporten til Stortinget.
Frank Jørstad like før det brakte løs på Eidsvoll plass. Han har, sammen med Teodor Jansson, skrevet manus til «Fuck, fuck, fuck»-forestillinga. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Den dagen bar vi rapporten tre steinkast mot Slottet, og leste den i sin helhet fra scenen på Nationaltheatret. Det tok 37 timer. Nå har vi laget en forestilling på rapporten, som vi spiller like foran Stortinget, sa han.
– Dette er teaterets svar på rapporten, slik vi vil snakke om den, og så håper vi nå at politikerne som er inne og var med på vedtaket i går, kommer ut og ser på dette og tenker på veien videre.