På vegne av NRK Troms og Finnmark tar distriktsredaktøren til motmæle i saken om kvensk navn på Oslo. (Illustrasjonsfoto: Joakim Mangen)

 

«Det handler ikke om å «bruke sårbar ungdom». Derimot er det viktig å lytte til de unge og gi dem en stemme ut i befolkningen», skriver Håkon Grønbech i dette tilsvaret til NKFs leder. Grønbech er distriktsredaktør for NRK Troms og Finnmark.

 

Håkon Grønbech. (Foto: Privat)

I et debattinnlegg skriver leder av Norske kveners forbud, Kai Petter Johansen, om de mange reaksjonene som kom i kjølvannet av NRK Kvensk sin sak om at unge kvener, gjennom datterorganisasjonen Kvenungdommen, har utredet muligheter for å få et offisielt kvensk navn på Oslo.

Innlegget Grønbech reagerer på, kan du lese her: Kvensk skrivemåte på Oslo

Innledningsvis gjengir han en rekke publikumsreaksjoner på artikkelen, som «avslører holdninger mot kvener en ikke skulle tro fantes lenger i samfunnet». Det er ikke vanskelig å gi både Kvenungdommen og Johansen full støtte i at fornorskningspolitikken nå må tilhøre historien, og at kvensk språkminoritet og kultur i dagens samfunn fortjener all støtte og hjelp den kan få for å løftes opp og frem i et mangfoldig samfunn.

Det NRK imidlertid ikke kan gi sin oppslutning til, er påstandene i samme innlegg om at innholdet i den aktuelle artikkelen er feilaktig fremstilt, og at «NRK bevisst bruker sårbar ungdom for å få flest mulig klikk og reaksjoner». Det medfører ikke riktighet.

Bakgrunnen er som følger: 4. mai i 2021 fastsatte Stortinget et offisielt navn på Norge for samiske språk og for kvensk (Norja). På høsten i fjor sendte Kvenungdommen en henvendelse til Språkrådet med spørsmål om hvordan Oslo burde skrives på kvensk, og senere om Språkrådet kunne bidra med å få et formalisert kvensk stedsnavn på Oslo. Etter noe korrespondanse frem og tilbake, som NRK har innsyn i, konkluderte Språkrådet med at det på daværende tidspunkt ikke var under deres jurisdiksjon å rådgi rundt et mulig kvensk navn på hovedstaden. De ville likevel gi en uformell tilråding og anbefalte «Ušlu/Uslu».

I sin siste tilbakemelding til Språkrådet avsluttet Kvenungdommen med å skrive at «vi har fått et offisielt kvensk navn på Norge, Norja, og vi behøver også et offisielt kvensk navn på hovedstaden Oslo». Organisasjonen levner ingen tvil om at dette er en viktig sak for den å fremme.

Selve navneforslaget som lanseres i artikkelen, «Ušlu/Uslu», kommer altså ikke fra Kvenungdommen. Som det fremgår av artikkelen er det den kvenske stedsnavntjenesten til Språkrådet som uformelt har lansert dette, og nå er også de på ny koblet inn i arbeidet. Saken ruller fremover. I artikkelen får også en ung Oslo-bosatt kven, i tillegg til andre betraktninger om navnespørsmålet, anledning til å kommentere forslagene, og gi sin opplevelse av det å være kven i hovedstaden.

Det handler ikke om å «bruke sårbar ungdom». Derimot er det viktig å lytte til de unge og gi dem en stemme ut i befolkningen. Samtidig som man selvsagt skal besørge at det føres en saklig debatt.

Vi har, iallfall ikke foreløpig, kommet dit at Oslo vil endre navn for å sette kvensaken på kartet også i hovedstaden. Men at det utredes muligheter for et offisielt kvensk stedsnavn også på landets hovedstad, slik artikkelen til NRK Kvensk omtaler, bør absolutt på agendaen. Til det er tiden inne i massevis.