Vakker beliggenhet i landlige rammer: Rapporten fra fylkeskommunen var oppløftende lesning for alle med sans for landets kvenske kulturarv. (Foto: Arne Hauge)

 

Fylkeskommunens fagfolk får dessuten honnør for glimrende utført arbeid.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Med bakgrunn i badstuebyggets opprinnelige byggeskikk, autensitet, kulturhistoriske sammenheng og tilstand vurderes det å ha høy verneverdi. Bygget bør vernes og istandsettes.»

Sitatet er hentet fra befaringsnotatet i kjølvannet av fagfolk-besøket ved gården Sletten i Bognelvdalen i Alta kommune. Befaringen, for øvrig i regi av bygningsvernet ved Troms og Finnmark fylkeskommune, fant sted 16. august i år. Foruten kake og kaffe bød eier Bjørn Loe også på et nært innsyn i gårdens røykbadstue, en seanse hvor Ruijan Kaiku var flue på veggen. Mer om det besøket kan du lese her:

«Flott å se ei røykbadstue her i vestfylket»

Etter kort tid kom altså notatet, skrevet av rådgiverne Yassin Nyang Karoliussen og Håkon L. Kreilinger.

«Det er svært få intakte røykbadstuer igjen i fylket. Røykbadstua sees i sammenheng med den kvenske kulturen og byggeskikken i Finnmark, og er også et unikt eksempel på et badstuebygg fra etterkrigstiden. […] Badstua vurderes som en viktig del av fylkets kulturarv, og vi anbefaler Kulturminnefondet og andre organisasjoner med støtteordninger til å støtte prosjektet med plan og restaurering av denne», kan vi lese i notatet.

Noe eieren sier seg glad for:

– Etter det jeg kan se har fagfolkene gjort en både grundig og god jobb. Rapporten var hyggelig lesning. Nå blir det spennende å se hva som videre skjer, sier Loe overfor Ruijan Kaiku.

Også fagperson Alf Einar Hansen ser seg fornøyd med resultatet av befaringen. Selv om Hansen var på reisefot den aktuelle dagen, var det han som høsten 2021 utarbeidet den aller første rapporten om røykbadstua. Hvor han omtalte den som «et helt unikt tidsvitne for den kvenske kulturen.» Hansen bemerket en rekke vesentlige elementer i sin rapport, samtidig som han – blant annet av hensyn til rapportens omfang – lot enkelte elementer stå ubeskrevet. Elementer som likevel ikke unndro seg Yassin og Håkons våkne blikk, kan den kvenske byggeskikkseksperten bekrefte.

– De overså lite og brukte tydeligvis både tid og omhu. Stor honnør til fylkeskommunen for den ordentlige jobben de gjorde, sier han.

– Så, bør røykbadstua i Bognelvdalen fredes?

– Det er mange elementer som gjør at røykbadstua samlet sett fortjener et varig vern, svarer Hansen.

Fordi bygget trenger vedlikehold, understreker Håkon og Yassin viktigheten av å komme fort i gang. Allerede i løpet av sesongen 2023 bør restaureringsplan på plass og arbeidene utføres, lyder deres tilråding. Dette på bakgrunn av en helhetlig og detaljert restaureringsplan for bygningen. Selv om faren for sammenras/tap ikke er akutt, er den vesle badstuas tilstand likevel dårlig, framgår det.

«For å bevare byggets kulturminneverdi bør arbeidene utføres etter antikvariske prinsipper», skriver rådgiverne.

Vi tar med at røykbadstua nå er registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase. Databasen heter Askeladden, hvor bygget har id-nummer 290056-0. Slik avsluttes notatet fra Yassin og Håkon:

«Eiers bruksverdi i badstuen er begrenset, og det er viktig at istandsettingsprojektet ved dette kulturminnet gis tilskudd.»

 

Et særegent element ved røykbadstua er laftingen. Særlig fordi det er brukt uvanlig smal dimensjon til så heftig lafteteknikk. Kun de beste av de beste fikk til kvenknuten på 2,5 toms plank. (Foto: Arne Hauge)