Unni Elisabeth Huru, Beate H. Adolfsen, Herulf Johansen og Silje Kariann Stenersen er alle, i ulik grad, videre involvert i styre og stell. Her fra en tidligere anledning. (Arkiivikuva: Norske kvener Ytre Oslofjord)

 

Tiden for årsmøter i de lokale kvenforeningene er her, og i Ytre Oslofjord-foreninga har man allerede gjennomført.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Årsmøtet i Norske kvener Ytre Oslofjord har gjort endringer i foreningas styresammensetning. Det framgår av ei pressemelding fra foreninga.

Unni Elisabeth Huru er tilbake i ledervervet. Hun får Herulf Johansen med som nestleder, Bente Karin Samuelsen som kasserer, Silje Karianne Stenersen som sekretær og Hanne Øwre som styremedlem.

Den forrige lederen, Beate H. Adolfsen, går inn som vara sammen med Jan Daleng og Alexandra Arnesen.

Disse satt i det forrige styret

  • Beate H. Adolfsen, leder
  • Unni Elisabeth Huru, nestleder og sekretær
  • Bente Samuelsen, styremedlem
  • Herulf Johansen, styremedlem
  • Alexandra Arnesen, styremedlem
  • Jan Daleng, varamedlem
  • Knut H Arnesen, varamedlem og kasserer

Fokus på kunnskap

Foreninga skriver i pressemeldinga at de ser for seg en videreføring av prosjektet Kunnskap inn i skolen, og vil også utvide dette til å gjelde en barnehage i en annen kommune.

Mange hadde møtt fram da foreninga inviterte til årsmøte og åpent møte. (Kuva: Norske kvener Ytre Oslofjord)

I 2025 planlegger foreninga to åpnet møter og vil ellers sette av tid til å utvikle foreninga som organisasjon.

Det siste innebærer blant annet at den enkelte i styret skal jobbe ut fra motivasjon, og at de ikke skal ta på seg ting som gjør det tungt å være frivillig, heter det videre.

Holdt åpent møte

I forbindelse med årsmøtet arrangerte foreninga et åpent møte med foredrag av historiker Svein Olaf Nilssen som fortalte om sin egen slektshistorie og dermed den glemte kvenske historien i Gratangen-området.

Svein Olaf Nilssen. (Kuva: Norske kvener Ytre Oslofjord)

En av de han har i sitt slektstre ble sendt som barn fra Tornedalen til kysten av Nord-Norge på 1800-tallet. De var to søsken som dro, men ble skilt fra hverandre. Heldigvis rakk de å finne hverandre igjen på slutten av livet.

Foreninga skriver at de er glade for å ha en slik kapasitet i sine rekker, og setter utrolig stor pris på at så mange kom.