Mari Siljebråten, Tom Einar Karlsen, Eirik Losnegaard Mevik, Rune Benonisen og Hilde Nyvoll vil ha et nasjonalt sannhets- og forsoningssenter i Nordreisa. (Foto: Kristina Båtnes Hestdahl)

 

Troms Arbeiderparti mener de har funnet det perfekte stedet å plassere et nasjonalt senter for sannhets- og forsoningsarbeidet.

 

Kristina Båtnes Hestdahl
Framtid i Nord

 

Da Sannhetskommisjonen la frem sin rapport tidligere i sommer, kom det også med en rekke forslag til tiltak. Et av disse forslagene er et nasjonalt kompetansesenter – med «ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid».

Nå tar Arbeiderpartiet til orde for at et slikt senter bør ligge i Nordreisa – nærmere bestemt i Sappen i Reisadalen.

– Vi har lokaliteten og alle argumenter for at det skal legges hit, sier ordfører Hilde Nyvoll (Ap).

Har kompetansen

Nyvoll viser til at kommunen og regionen ligger midt i kjerneområdet for «tre stammers møte», og ikke minst at man har fått det til å fungere.

– Både samer, kvener og nordmenn, og nå også andre nasjonaliteter, sier hun.

I Sappen i Reisadalen ligger det en nylig nedlagt leirskole. Like ved ligger den fredede «gammelskolen», der det ble drevet skole i lang tid.

– Vi håper jo at noen vil kjøpe leirskolen og fortsette å drive den, men akkurat der hadde det vært perfekt å drive dette formidlingsarbeidet. Da kan man drive leirskole, og i tillegg formidle historien som har vært.

Nordreisa har også Halti, og alt det innebærer, påpeker ordføreren og nevner blant annet Kventeatret, kvenkultursenteret, Nord-Troms museum, Campus Nord-Troms og nasjonalparksenteret.

– Her drives det med masse formidling, så vi har jo den kompetansen på huset. I tillegg er man flinke å samarbeide, så det ligger mange strukturer der allerede.

En tid for å lytte – og for å handle

Hun har fått resten av Troms Arbeiderparti med på laget – og fylkesvaraordførerkandidat Mari Siljebråten er enig i at det er et godt forslag.

– Nordreisa er jo midt i kjerneområdet, og har egentlig utrolig gode forutsetninger for å fasilitetere, huse og legge til rette for formidling, sier hun.

– Da rapporten kom, ble det sagt at nå er tiden for å lytte. Det kommer det nok enda til å være i lang tid, men det er også en tid for handling.

– Det å få etablert et formidlingssenter er en del av det å handle, og å ta det opp som en del av samfunnet og arven vår. Selv om det ikke er en fin del av den norske arven, understreker hun.

Det store spørsmålet, sier Nyvoll, er hvordan man skal forsone seg.

– Det har jeg ikke svar på, men der ligger mange flere forslag til tiltak i rapporten. Å begynne med ungene, og fortelle dem hvordan det har vært, tror jeg er en veldig god ide.

– Offensiv kommune

Siljebråten og Nyvoll er klar på at dersom man hadde fått det til, vil det være en enormt viktig nasjonal institusjon.

– Og jeg tror det hadde vært utrolig viktig for veien videre. Jeg er veldig glad Nordreisa ser på mulighetene, og har begynt å snakke om det, sier Siljebråten.

Hun legger til at fylkeskommunen opplever Nordreisa kommune som offensive, som ofte går fremst og tar slike initiativ.

– Etableringen av for eksempel Halti viser jo at man har gjennomføringsevne også.

Det man er gode på, det må man videreutvikle, påpeker Nyvoll.

– Og dette er vår greie.

– Vi har vernet en stor del av kommunen, og det viser seg at vi er flinke å forvalte det, også. Det bygges så mye god kompetanse rundt oss, som vi synes andre også skal få ta del i, smiler hun.