Nestleder og virksomhetsleder i STR-T, Terje Raattamaa og Eva Kvist, under pressekonferansen i forbindelse med at minoriteten skulle begjære urfolksstatus. (Skjermbilde fra SVT)
STR-T mener en urfolksstatus vil gi økt synlighet og at det vil bli vanskeligere å neglisjere minoriteten.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det bildet som er tegnet av Nord-Sverige er ikke, slik vi ser det, virkelighetsbasert. Den er selektiv. Det uttalte Eva Kvist, virksomhetsleder i Svenske Tornedalingers Riksforbund (STR-T), til SVT.
Dette i forbindelse med at minoriteten Tornedalinger, kvener og lantalaiset tidligere denne måneden overleverte en begjæring til svenske myndigheter om urfolksstatus.
Les også: Prøver seg for andre gang
Under pressekonferansen i den samme forbindelse sa Terje Raattamaa, nestleder i STR-T, at Regjeringen, staten og flere andre myndigheter ikke ser på dem som en minoritet.
– Derfor er det viktig at vi begjærer urfolksstatus, sa Raattamaa.
På spørsmål fra SVT om hva som vil bli forskjellig ved en urfolksstatus, svarte Eva Kvist dette:
– Det kommer blant annet til å gi mer synlighet. Det er et kjempestort problem for denne minoriteten at vi neglisjeres, ekskluderes, og usynliggjøres i saker som er viktige for oss. Også i statlige utredninger som berører oss sterkt.
– Hvis vi blir anerkjent som det folket vi er, som et urfolk, så blir det vanskeligere å neglisjere oss, sa Kvist.
– Behovet er stort for å ta tilbake språk, kultur, rettigheter, landrettigheter og så videre, som gjennom historien har blitt frarøvet denne minoriteten. Vi har levd med kombinasjonsnæring som fiske, jakt, jordbruk og også reindrift har vært en del av, og vi har levd i en symbiose med den samiske folkegruppen, sa hun videre.
Les også: Derfor har minoriteten tre ulike navn
– Dette må utredes videre ettersom det også er noe som tilhører oss. Men med det sagt, så skal det absolutt ikke fratas noen andre en rettighet.
