Eva Kvist. (Kuva: STR-T/Privaatti)
Tornedalinger, kvener og lantalaiset har nylig søkt urfolksstatus i Sverige. Eva Kvist forklarer i korte trekk de tre ulike benevnelsene på minoriteten.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I forbindelse med at Svenske Tornedalingers Riksforbund (STR-T) nylig har søkt om urfolksstatus for Tornedalinger, kvener og lantalaiset i Ruotti/Sverige, har også organisasjonens virksomhetsleder, Eva Kvist, i korte trekk forklart overfor SVT hva som ligger bak de tre tilsynelatende ulike benevnelsene «tornedalinger», «kvener» og «lantalaiset.»
Les også: Meän aika oon nyt: Svenske tornedalinger vil bli urfolk
– Hvis vi begynner med den offisielle bevnenelsen, «tornedaling», så er det en benevnelse som er gitt av staten. Det forekom protester den gangen, noe som hadde å gjøre med at benevnelsen er koblet til det geografiske området. Men denne minoriteten har ikke sitt historiske, kulturelle og språklige område utelukkende i Tornedalen. Vi har eksistert og eksisterer fortsatt i andre områder også, som for eksempel i Malmfeltet, sier Kvist til SVT.
– Videre har vi begrepet «lantalainen», som er en egenbenevnelse som har oppstått først og fremst for tornedalinger eller de som tilhører den meänkielitalende folkegruppen i Malmfeltet. Den beskriver også kulturen; det land- og jordrelaterte levesettet.
Lantalaiset som inngruppenavn
Ifølge STR-T er lantalainen/lantalaiset «en opprinnelig egenbenevnelse på meänkieli for kven/kvener.»
Termen har også forekommet som inngruppenavn i Norge, der kvener stedvis og tidvis har brukt det om seg selv, på sitt eget språk. Det framgår av Eira Söderholms artikkel «Etnisitet i endring: Hva heter de egentlig, mon tro?»
Söderholm skriver blant annet:
«Hva fant jeg ut? I kildene som refererte til folkespråket er benevnelsen lantalaiset det eneste inngruppenavnet jeg klarte å gjenspore. Okay, også ordet suomalainen forekommer. Presten Anders Sommer fra Lyngen skrev i sin journal for årene 1769 og 1770 at nesten alle kvenene i hans prestegjeld er fra Tornedalen, men i tillegg fins det «een kone fra Finland.» Så fortsetter han: «Qvænerne fra 1ste sted kalde Sig Selv Landa-laizet fra siste Steed Suoma-laizet. Dog er det eet Folk.»
– Så har vi benevnelsen «kven», som er vår forhistorie, sier Kvist videre. – Det er den virkelig tidlige benevnelsen, som også framkommer i tre uavhengige kilder allerede rundt år 800 etter Kristus.
Les også: Svensk professor: – Kvenene burde klassifiseres som urfolk
I tillegg til spørsmålet om urfolksstatus er det også andre store ting i røringa rundt den svenske minoriteten for tiden. Den 15. november skal nemlig vitnesbyrden fra sluttrapporten til den svenske Sannhets- og forsoningskommisjonen, for nettopp tornedalinger, kvener og lantalaiset, legges fram.
