Kvensk språk i bruk på armbånd. (Illustrašuunikuva: Pål Vegard Eriksen)
Kväänin kielipäivä er nettopp markert, og årets språkdag ble også en 20-årsmarkering av kvensk som eget språk i Norge.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Lørdag 26. april ble Kväänin kielipäivä, eller Kvensk språkdag som det heter på norsk, markert her til lands.
Dette blant annet i form av arrangementer, men også i stort monn på sosiale medier, og sikkert på ulike måter i mange kvenske hjem.
Les også: Språkdagen: Lanserer podkast på kvensk
Det var på denne datoen at det kvenske språket, tilbake i 2005, fikk sin språkstatus «attestert» av den norske regjeringen, da kvensk ble anerkjent som et eget språk.
I år er det med andre ord 20-årsjubileum for den kvenske språkstatusen.
Slik var forsiden i Ruijan Kaiku etter at regjeringsvedtaket var klart i 2005. (Faksimile fra Ruijan Kaiku 4/2005)
Adskilt over tid
Ifølge Store norske leksikon bygde regjeringsvedtaket den gangen i stor grad på rapporten «Kvenskans status» fra 2003.
Rapporten var ført i penn av Kenneth Hyltenstam, språkviter og nå professor emeritus innen tospråklighetsforskning, i samarbeid med Tommaso Milani. Dette på oppdrag fra det daværende Kommunal- og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.
Skulle kvensk regnes som et eget språk, eller som en finsk dialekt, var noe av det rapporten skulle svare på.
Kanskje ikke så rart; Kvensk og finsk er nær beslektede språk, litt på samme måte som norsk og svensk, og mange kvener har gjennom tiden omtalt sitt eget språk som «finsk.»
Likevel konkluderte den forannevnte rapporten, ifølge Nasjonal digital læringsarena, med at en kunne se på kvensk som et eget språk.
Det politiske vedtaket bygde blant annet på at kvensk blir snakket utenfor Finland, at kvensk og finsk har vært adskilt lenge, at språkene har utviklet seg ulikt over lang tid, og at en kvensk- og en finsktalende tidvis kan ha problemer med å forstå hverandre.
Det siste handler blant annet om ordforråd knytta til moderne tid. Kvensk har en del låneord fra norsk som er uforståelig i Finland, og kvenene forstår ikke nødvendigvis de «nye» finske ordene.
Mange var glade for vedtaket i 2005, men allerede den gang reagerte man på at kvensk bare var vernet under del II i minoritetsspråkpakten, og ikke del III. (Faksimile fra Ruijan Kaiku 4/2005)
Også kvenskens søsterspråk, meänkieli (tidl. «tornedalsfinsk»), regnes som et eget språk – og har status som offisielt minoritetsspråk – i Sverige.
Feiret i ti år
Det var kvenenes største organisasjon, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, som i 2015 vedtok å gjøre 26. april til en årlig og offisiell markeringsdag for kvensk språk.
Siden den gang har store deler av det kvenske miljøet, deriblant foreninger, organisasjoner og institusjoner, latt seg rive med på markeringen.
I den forbindelse er det også noen som opererer med «Kväänin kieliviikko», altså ei kvensk språkuke, den samme uka.
Hvert andre år deler Språkrådet i Norge ut «Kvensk språkpris.» I år gikk prisen, som tidligere omtalt, til oversetterne ved Kainun institutti – Kvensk institutt. Og tradisjon tro ble prisen delt ut nettopp på den kvenske språkdagen.
Les også:
