Desidert størst, vokser jevnt og trutt

– Vi trivdes veldig godt i Alta sammen med de andre delegatene fra NKF, sier (fra venstre) Jenni Karppanen, Tiina Korpitie, og Anna Helena Pakonen (Foto: Arne Hauge)

 

De heter Norskfinsk forening i Tromsø og er det største lokallaget i Norske kveners forbund. – Vi er med fordi vi støtter kvensk, sier trioen vi møtte i april.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi støtter kvensk kultur og det kvenske språket. Derfor er vi med i Norske kveners forbund, og her trives vi veldig godt.

Det sier tromsøkvinnene Tiina Korpitie, Jenni Karppanen og Anna Helena Pakonen. Vi møtte dem under kvenforbundets landsmøte i Alta i april i år. De var utsendte delegater fra Tromssan ruijansuomalainen Yhdistys – Norskfinsk forening i Tromsø.

Jobber for flere

Med sine svært mange medlemmer er de NKF’s største lokalforening. De siste fem årene har de opplevd markant medlemsvekst, den største var fra forfjor til i fjor med vekst på rundt 12 prosent.

– Jo, det stemmer nok at vi er den største lokalforeningen. Vi hadde 227 medlemmer ved utgangen av 2023. Det er vi godt fornøyd med, men vi jobber for enda flere, sier Korpitie. Hun var nokså ny inn i styret og med på landsmøte for første gang, og sier at hun trivdes godt i selskap med likesinnede denne aprilhelgen i nabofylkets største by. Hun får tilslutning fra Karppanen og Pákonen.

– Det var et veldig lærerikt landsmøte. Vi syns det var fint å være der, og på den måten vise at også vi støtter den kvenske saken og det arbeidet som gjøres også i Tromsø, sier de.

Turer med hundene

Jenni Karppanen er nok den i trekløveret som har kommet sist til Tromsø. Hun sier at hun allerede trives veldig godt, både hun og hunden hennes. Ei ung tispe som stortrives fordi matmor er glad i å ta henne med på turer. Karppanen jobber forresten som bussjåfør hos Bussring i Tromsø.

Anna Helena Pakonen jobber som anleggsmaskinfører hos Maskinentrepenør Herbjørn Nilssen AS. Hun har bodd i Norge i snart ti år, de siste fem i Tromsø. Også hun sier at hun trives veldig godt i universitetsbyen i nord.

– På fritiden liker jeg mest å gå på fjellturer med min unge bordercollie-gutt, sykle, gå på ski og bade i havet rundt året, sier Pakonen.

Vi tar med at andreplassen på lista over store lokalforeninger innunder NKF, også holdes av en lokalforening fra Nordens Paris. Nemlig Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura. Med sin oppsiktsvekkende medlemsvekst på nær 50 prosent fra 2022 til 2023, talte de 147 medlemmer ved årsslutt og har i skrivende stund passert 160.

Badstua er viktig

De to søsterforeningene har flere interessepunkter felles. Badstua er ett av de aller viktigste. Badstukulturen var og er viktig både i den finske og i den kvenske kulturen, og lever i beste velgående i Tromsø. Og i Oslo, se bare denne saken derfra:

– Kvenene har kanskje reddet badstua her til lands?

– Vi i Norskfinsk forening i Tromsø har hatt finsk badstu i nesten 40 år, og vi tar godt vare på den. Vi har en del samarbeid med folk med badstuen vår, men bruker den mest selv. Sammen med de av våre medlemmer som har badstunøkkel, samstemmer trioen fra Tromsø.

– Vi ønsker å få til enda mer samarbeid i framtiden, fordi det hadde vært flott at vi finske og kvenske kunne holde i hevd den ekte, fine badstukulturen som er i Tromsø, sier de.

Egen barnekomité

Da vi pratet med Tromsø-trioen sto feiringen av Valborgsaften, kvelden før 1. mai, for tur. De gledet de seg til. Også feiring av St. Hans samler medlemmer til aktivitet og festlighet, det samme gjør den årlige markeringen av Finlands selvstendighetsdag den 6. desember. Da er det julebord. De har også en aktiv barnekomité, med treff flere ganger i året.

Vi tar med at foreningen ble stiftet i 1983, med det formål å støtte det finske og kvenske språket og den finske og kvenske kulturen i Tromsø. Hensikten er å forbedre situasjonen for den finske og kvenske minoriteten i nevnte by, samt skape økt forståelse mellom finner, kvener og nordmenn.