– Det blåser en kvensk vind over Østlandet

«At Fredrikstads ordfører vil bruke så mange anledninger til å synliggjøre kvenene er utrolig viktig.» Fra venstre Bente Samuelsen, Unni Huru og ordfører Siri Martinsen. (Foto: Fredrikstad kommune)

 

Kvenene skal få støtte til å bli mer synlige i Fredrikstad. Det lover ordfører Siri Martinsen etter et nylig møte med Norske kvener Ytre Oslofjord.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Synliggjøringen vil foregå på flere måter, og over tid. Også til flagging på Kvenfolkets dag er ordføreren ifølge foreningen positiv, selv om Martinsen meldes å måtte se nærmere på flaggreglementet for å se om det lar seg gjøre.

Prege byen

Det var torsdag denne uken at Bente Samuelsen og Unni Huru besøkte Fredrikstad. Initiativet kom fra førstnevnte. Samuelsen er medlem i Norske kvener Ytre Oslofjord og selv bosatt i Fredrikstad, og sa i november i fjor til Ruijan Kaiku at hun håpet at Hortens sterke kvenske miljø kunne prege også byen på østsiden av fjorden.

Les saken her: Ser fram til dagen da kvenflagget vaier over Fredrikstad

Som sagt som gjort. Ordføreren vil nå ta i bruk media, kirken, kommunale nettsider samt sosiale media for å  hjelpe til med å synliggjøre kvenene, da særlig knyttet opp mot den store dagen 16. mars. Noe leder Unni Huru Norske kvener Ytre Osloford setter stor pris på. Inkludert tiltaket fra Samuelsen.

Vinden blåser

– Vi setter stor pris på Bentes utfordring. Synliggjøring av kvener der de bor er en av sakene vi har høyt på lista, så vi oppfordrer flere til å ta kontakt. I fjor fikk vi opp flagget permanent i Horten og Tønsberg, og Moss hadde en flaggmarkering. Der blir saken politisk behandlet i februar. Denne uka har vi snakket med ordfører i Lier og Fredrikstad, og i slutten av måneden har vi avtale i Holmestrand. I går fikk vi en oppfordring fra ordføreren i Råde om å ta kontakt. Det blåser en kvensk vind over Østlandet, sier Huru.

Bente Samuelsen er opprinnelig fra Børselv i Finnmark, og fortalte på ordfører-møtet om sine egne erfaringer med usynliggjøring av kvener. Det ble snakket kvensk i besteforeldrenes hjem, sa hun, et språk Samuelsen siden har tatt med seg gjennom livet. Anerkjennelsen av egen kvensk tilhørighet har det derimot vært verre med. Det var først i møte med Tornedalsteateret for 18 år siden dette koblet inn. Da hørte Bente noen snakke meänkieli, språket til vårt søsterfolk i Sverige, og kjente det igjen.

Vaimovoima 8. mars

– Bentes fortelling viser hvor effektiv fornorskningsprosessen har vært. At Fredrikstads ordfører Siri Martinsen vil bruke så mange anledninger til å synliggjøre kvenene er  derfor utrolig viktig, sier Huru.

Vi tar med at det på gårsdagens møte var med ei fjerde kvinne. Lederen for oppvekstutvalget, Malin Krå Simonsen fra Arbeiderpartiet. Ifølge kvenforeningen vil hun nå ta kontakt med byens 8. mars komité, og be dem sette den kvenske kvinnekraften, vaimovoima, på dagsorden.

– Det vil nok trekke mange kvenske kvinner til feiringen av kvinnedagen, tror Huru.