De nye regjeringspartiene har lagt frem en politisk plattform for samarbeid i 2018.
Av Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no
De tre nye regjeringspartiene Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp) og Venstre (V) har vært samlet på Jeløya utenfor Moss for å diskutere fremtidig samarbeid i ny regjering. 14. januar 2018 sendte partiene ut et 84 siders dokument – «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre» – med punkter de nye regjeringspartiene har kommet seg fram til.
Utdrag fra regjeringserklæringen
Om urfolk og nasjonale minoriteter skriver de nye regjeringspartiene følgende: Regjeringen vil legge til rette for at samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samene har status som urfolk i Norge. Jøder, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere, skogfinner og rom har status som nasjonale minoriteter.Regjeringen vil:
• Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen.
• Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten (samerettsutvalget 2), hvor lovfesting av konsultasjoner prioriteres først i perioden.
• Utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.
• Følge opp NOU 2016:18 Hjertespråket sammen med Sametinget.
• Arbeide for en ny budsjetteringsordning for Sametinget.
• Arbeide for undertegning og ratifisering av Nordisk Samekonvensjon.
• Følge opp tiltakene i Handlingsplan mot antisemittisme.
• Legge frem og følge opp Målrettet plan for kvensk språk.
• Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2015:7 Assimilering og motstand.
• Følge opp arbeidet med å etablere et kultur- og ressurssenter som en del av den kollektive oppreisningen til norske rom.
• Legge frem en ny stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter i løpet av perioden.Videre skriver partiene om språk, bibliotek og litteratur: Språk er grunnlaget for tenkning og samhandling, en viktig del av kulturarven og en forutsetning for deltakelse i demokratiet. Regjeringen vil sikre gode bruks- og opplæringsvilkår for de offisielle språkene i Norge og de to likestilte målformene i norsk.
Regjeringen vil:
• Fremme forslag om ny helhetlig språklov, som viderefører prinsippene i dagens lovverk knyttet til sidestilte målformer og minoritetsspråk, og vurdere tiltak for å styrke hoved- og sidemålsopplæring for tidlige alderstrinn, samt åpne for lokale forsøk.
Skuffet
Leder i Kvenlandsforbundet, Bjørnar Seppola uttrykker skuffelse over regjeringserklæringen.
– Det eneste jeg kan si, er at det er lite konkret. I så måte er regjeringserklæringen en skuffelse som ikke kom uventet. Samtidig står kvenene/norskfinnene overfor store utfordringer. Vi vil få bruk for en åpen og fordomsfri debatt i tida framover, sier Bjørnar Seppola, leder i Kvenlandsforbundet, i en kort kommentar til regjeringens samarbeidsplattform.
Som forventet
Hilja Huru, leder i Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto, mener dette er som forventet. Huru håper Venstre vil følge godt opp i forhold til det kvenske i perioden, da de tidligere har vist vilje til å ta mer grep når det gjelder kvensk språk og kultur.
– I arbeidet med «Målrettet plan for kvensk språk» som lanseres i neste uke har behovet for en egen stortingsmelding for kvensk språk og kultur blitt synliggjort. SV fremmet en slik stortingsmelding for ett år siden – som dessverre ikke fikk nok støtte fra de andre partiene. At regjeringen nå løfter frem en stortingsmelding for de nasjonale minoritetene er bra, selv om vi ønsker og ser klart behovet for en egen for kvensk språk og kultur, påpeker hun.