– Det er blitt en større bevissthet om det kvenske

Kvenene nevnes og kvenske saker tas opp på Sametinget oftere enn tidligere. (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

I de siste 10-15 årene har kvenene fått økende støtte fra samiske partier, og etter hvert også fra Sametinget, i språk- og kultursaker. På 1990-tallet, da Sametinget ennå var ungt, var dette uhørt.

 

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

 

«Jo tryggere man er på seg selv, jo romsligere og rausere er man.»
Jørn Are Gaski (Ap)

 

– Vi får støtte fra både Sametinget og fra enkelte partier. I min ledertid har Sametinget gitt støtte for at kvensk språk skal oppgraderes fra nivå to til nivå tre i den Europeiske språkpakten og at kvenske kulturminner skal ha samme vern som samiske kulturminner. Denne støtten betyr veldig mye, sier leder Hilja Huru i Norske kveners forbund-Ruijan kveeniliitto (NKF-RK).

Den gode kontakten har ikke kommet av seg selv. Huru forteller at et av de første gjøremålene hun hadde som nyvalgt leder i 2014 var å besøke Sametinget og hilse på alle partiene.

Stor betydning

– De siste par årene har vi hatt kontakt og flere felles møter med Sametinget i forbindelse med arbeidet med å definere mandatet til Sannhetskommisjonen og etablering av språksenteret i Kvænangen. I tillegg støttet Norske Samers Riksforbund (NSR) vårt krav om å ha kvensk kompetanse i Sannhetskommisjonens sekretariat, noe som det også ble, sier Huru.

– Men kvensk språk er jo fremdeles på nivå to, og kvenske kulturminner har ikke samme vern som samiske. Har denne støtten noe som helst betydning?

– Den har stor betydning. En støtteerklæring betyr veldig mye, og den er også et godt og viktig signal til myndighetene. I tillegg til Sametinget har vi støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune, og vi har ikke lagt saken død på noe måte, sier Huru.

– Det var liksom ikke lov

Kontakt og dialog mellom kvenene og samene på organisasjonsnivå, som det er blitt mer og mer av med årene, var slett ikke så naturlig tidligere. Særlig på 1990-tallet uttrykte flere ledere i NKF-RK at kvenene rett og slett ble motarbeidet eller i beste fall oversett av samiske organisasjoner og politikere.

Skepsisen var også til å ta og føle på på Sametinget lenge etter, mener sametingsrepresentant Toril Bakken Kåven fra Nordkalottpartiet. Hun kom inn på Sametinget for første gang i 2005.

– For femten år siden var det uhørt å nevne noe som hadde med kvener å gjøre i Sametinget. Vi er flere folk som bor her nordpå, og det skal vi fortsatt være i framtiden. Men da vi prøvde å nevne det kvenske for Sametinget, ble vi omtrent møtt med det som man kaller for øredøvende taushet. Det var nærmest tabu å nevne noe som hadde med det kvenske å gjøre. Det var liksom ikke lov å nevne kvener og samer i samme åndedrag, sier Toril Bakken Kåven.

Partiet Nordkalottfolket, som blant annet har slagordet «Kvener og samer, side om side», ønsker ikke skillelinjer mellom samer og kvener, men at kvenene skal ha samme støtte og tilrettelegging for kvensk kultur som det som fins for samisk kultur.

 

– Tungt å få gehør

Bakken Kåven sier seg i dag glad for at det fins flere på Sametinget som deler dette synet, men sier at det ikke var noen lett sak å ta opp i begynnelsen.

– Hvordan var stemninga?

– Det var mest taushet, og det kunne komme direkte negative holdninger og utsagn. Men da slo andre sametingsrepresentanter det ned, utviklingen var kommet såpass langt, så det er blitt veldig bra. Det har vært en veldig fin og positiv utvikling.

– Var det tungt å snakke om det kvenske på Sametinget?

– Det var ikke tungt å snakke om det, men det var tungt å få gehør for det, sier Bakken Kåven.

– Vi hadde ingen problem med å snakke om både norske og samiske og kvenske som viktige kulturer i nord – og samtidig ha respekt for at Sametinget skal jobbe for den samiske befolkningen. Men vårt poeng er at samtidig som man jobber med det samiske, skal man jo dra med det kvenske når det er naturlig – når kulturene skal stilles som likeverdige.

– Rausere etter oppbyggingsfasen

– Flere representanter på Sametinget kommer fra store kvenske slekter. Hvorfor tror du det var så tabu å snakke om det kvenske?

– Jeg tror det har med historien med å gjøre. Du hadde Alta-oppvåkningen, og husk at både den samiske og den kvenske kulturen har lidd voldsomt av fornorskningen. Jeg tror at i de samiske miljøene har man hatt mer enn nok med å ta vare på seg sjøl. Da oppvåkningen tok til, ble det endelig lov å være samisk. I en oppbyggingsfase er det om å gjøre å beskytte mot alt det andre. Nå begynner den samiske befolkninga å bli trygg på seg sjølv, både være mer raus og dra de andre med seg. Etter årene  har det gått seg veldig fint til, og nå er det ingen som reagerer når man nevner det kvenske, sier Bakken Kåven.

– God miks skaper sterke mennesker

Av saker Nordkalottfolket har jobbet for, nevner hun for eksempel trespråklige stedsnavnsaker og at årstall 1917 for automatisk fredning av kulturminner, som nå gjelder bare for de samiske, også skulle gjelde for kvenske kulturminner.

– Jeg har jobbet tett med Norske kveners forbund, og de har tatt kontakt hvis det har vært noe de har villet at Sametinget skulle ta opp, og jeg har sagt; selvfølgelig kan vi be Sametinget støtte det. Og det har skjedd at vi har fått flertallet med, sier Bakken Kåven, hun presiserer:

– Sametinget skal aldri bli det fremste talerør for kvenene, men vi skal anerkjenne og respektere hverandre, og be myndighetene om å ta vare på broderfolket.  Vi pleier å si at kvener er våre søsterfolk og broderfolk, og det er jo mange ekteskap mellom samer og kvener, man er jo blitt rausere og anerkjenner og aksepterer hverandre. Vi må slutte med denne «renheta i det samiske » – det fins jo ikke rent det ene eller det andre. Renhetsidealet i det samiske er ikke noe bedre enn renhetsidealet i det germanske – vi er alle sammen en miks, det er jo det som skaper sterke mennesker.

– Ungt Sameting hadde nok med seg selv

Jørn Are Gaski (Ap) har ikke så klare minner som Bakken Kåven om hvordan kvenske saker var tatt opp eller forsøkt tatt opp gjennom årene. Det var andre ting som var i fokus.

Gaski har vært aktiv i samepolitikken siden 1980-tallet. Første gang møtte han på Sametinget som vararepresentant i 1998, og han har vært fast representant siden 2001.

– Var det politisk korrekt å foreslå at Sametinget skulle støtte eller samarbeide med kvener tidlig på 2000-tallet?

– I 2001 var Sametinget ennå ungt. Det skulle finne sin plass og rolle og hadde nok med seg selv. Vi måtte blant annet bruke mye tid på å avklare vår rolle og finne ut hvordan tinget skulle arbeide. Kvenske saker var ikke prioritert i en tidlig fase, sier Gaski.

 

– Blitt romsligere

Etter hvert kom også kvenske saker inn i den politiske debatten.

– Jo tryggere man er på seg selv, jo romsligere og rausere er man. Kvenene nevnes og kvenske saker tas opp på Sametinget oftere enn tidligere, sier Gaski.

– Mange av oss på Sametinget har kvenske aner, det ser du jo også på navnene. Til og med to av presidentene har hatt finske navn; Olli og Keskitalo. Det er blitt en større bevissthet om det kvenske, og det ene utelukker ikke den andre, sier Gaski, som blant annet har besøkt en tremenning, som heter Kaski, i Ylikiiminki.
I 2013-2017 var Gaski plenumsleder i Sametinget, mens Aili Keskitalo var president.

– Vi hadde altså to med finsk navn som hadde de to øverste vervene på Sametinget samtidig. Det forteller noe om vårt kulturlandskap, sier Gaski.

– Sterkere med allianser

Silje Karine Muotka (NSR) ble første gang valgt til Sametinget i 2009. I dag er hun medlem av sametingsrådet med ansvar for regional-, miljø-, nærings- og arealpolitikk.

Som NSR-leder i 2006 fikk hun landsmøtet til å sende støtteerklæringen «NSR støtter kvenene i deres rettighetssaker» og «NSR støtter kvensk kulturfond» i 2009. I Ruijan Kaiku 3. april 2009 skrev hun varmt for trespråklig skilting i Nordreisa.

I 2014 støttet Sametinget kravet om å løfte vern av kvensk språk til nivå III i forhold til den europeiske språkpakten. I desember 2016 ga Sametinget full støtte til nordkalottforslaget om å likestille vern av samiske og kvenske kulturminner.

– Sametinget skal representere samer, men det er naturlig å støtte kvener i saker der vi har felles interesser. Vi står jo alltid sterkere når vi danner allianser, sier Muotka.

Felles utfordringer

– I vårt område har vi utfordringer med å opprettholde bosetninga og ha infrastruktur og tjenester som gjør at folk kan trives og se for seg ei framtid her. Felles språksentre for samisk og kvensk er et eksempel på slike tiltak som vi støtter, sier Muotka.

– Mange på Sametinget har flerkulturell bakgrunn, både kvensk og samisk. Samer og kvener har naturlig nok nær kontakt og vi er venner, naboer og familie med hverandre. Det er ikke vanskelig for Sametinget å støtte kvenske saker, sier Muotka.

Både blant samer og samiske organisasjoner er det ulike syn på ulike saker, og også blant kvener og kvenske organisasjoner og ulike grupperinger er det iblant ulike syn på saker. Derfor kan det for Sametinget være en balansegang i vurderingen av hvilke saker som de skal behandle og støtte, mener Muotka.

– Er det stor enighet i de kvenske miljøene om en sak, da kan det være riktig å støtte, men i kontroversielle saker kan dette være vanskelig. Kvenene må selv få formulere hva som er viktig for kvenske interesser. Sametinget kan ikke, og skal ikke, overstyre. Dette tar utgangspunkt i det synet vi har på selvbestemmelse, sier sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka.